Ber om kun en halvannen grad

Kravet urfolk har er at landene må gjøre alt de kan for å minske forurensningene.

Gir mat på bordet

– Urfolk er de som merker klimaendringer først, og det har så mye å si for deres eksistens og mulighet til å høste fra naturen. Det er det som gir inntekt og mat på bordet.

Det sier Aile Javo, president for Samerådet. Hun og flere i Samerådet har disse dagene hatt møter med urfolk fra hele verden.

- Vi er så mye sterkere når vi står sammen, sier hun.

Det er allikevel ikke alltid så lett å få til en felles uttalelse da folk kommer fra forskjellige verdensdeler og opplever klimaendringene ulikt.

I nordområdene opplever man at isen smelter. Varmere klima fører også til tørke, mens andre igjen opplever at strendene på øyene der de lever forsvinner år for år, så det kommer en dag da de må flytte fra hjemmene sine.

Mulighetene for å høste av naturen blir vanskeligere.

LES OGSÅ: Drømmer om et Stillehav uten dieselskip

Vil ikke i offerrollen

– Hovedsaken er at også urfolk kan være med å bidra til å kjempe mot klimaforandringer.

Det sier FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz.

• LES OGSÅ: Urfolk skal stå sterkt i en usikker tid

Hun sier at det er viktig å presisere at urfolk ikke bare er ofre for klimaendringer, men at man prøver å finne løsninger for å tilpasse seg og være med å bekjempe forurensning.

Lobbyering og møtevirksomhet

Gjennom FN-systemet finns det flere måter for urfolk å forsøke å påvirke landene. Urfolk får ikke være direkte med i forhandlingene, men det finnes unntak.

Norge er et av landene som har landets urbefolkning, samene med i delegasjonen sin.

Sametingspresident Aili Keskitalo er en av dem som reiser til Paris med den norske delegasjonen.

• LES OGSÅ: Sametingspresidenten med høye forventninger til klimatoppmøtet

Dette er noe Samerådets Aile Javo er stolt av.

– Urfolk er kun med som observatører på disse møtene. Vi får ikke være med på forhandlingene, men det får urfolk som er med delegasjonen til den enkelte stat, slik som Sametinget i Norge.

Samerådets president forteller at lobbyering er et viktig arbeidsverktøy.

– Vi har egne møter med forhandlerne og på den måten prøver vi å påvirke slik at våre meninger blir tatt med, sier Aile Javo.

Ikke alle går på møter

Det er ikke alle som er med på møtevirksomhet. Noen tar i bruk andre metoder for å sette fokus på klimaendringer, som en gruppe fra Indigenous Enviromental Network og 8000 drums.

De holder forskjellige seremonier rundt om i Paris.

Til tross for at myndighetene i Frankrike har advart mot å samles i store folkemengder etter terrorangrepet i Paris for over to uker siden, så samlet de seg til bønn midt i Paris for Moder Jord.

En av seremoniene skjedde ved soloppgang ved Eiffeltårnet søndag morgen.

– Det er viktig å samles for å be til Moder Jord og for klimakonferansen, sier Dabadi Thaayrohyadi, fra Otomi Toltec Nation i Mexico.

Han sto for seremonien med tromming og med en bønn til alle himmelretninger.

Forberedte seg til klimamarsj

Dabadi forteller at de hadde forberedt seg til den store klimamarsjen som skulle foregå i Paris på søndag, men når den ble avlyst så bestemte man seg for å ta denne seansen ute og resten i lukkede områder pga. sikkerheten.

I bønnene hadde han også ofrene for terrorangrepene i Paris 13. november.

Lysene i Eiffeltårnet var slått av.

De første som hadde møtt opp var i tvil om det ble noe av den varslede soloppgangsseremonien.

I syvtiden dukket Dabadi plutselig opp. Han annonserte at nå begynner han og la et teppe på bakken. På det ble det tent et lite stearinlys.

– Nei, vi er ikke redde for å samles. Forbudet myndighetene kom med gjelder demonstrasjoner, men det vi gjør er en fredelig samling, en fredelig seremoni sier Dabadi.

Aktivist

Tom Goldtooth er leder for Indigenous Enviromental Network og har reist til Paris fra den nordlige delen av Minnesota, USA.

Organisasjonen han leder kjemper for urfolksrettigheter og de fokuserer også på forurensning og klimaendringer.

– Myndigheten må også endre seg, minske forurensingen, sier Goldtooth.

Han forteller at de kjemper for å bli hørt og for hans del er det også viktig med seremonier.

Han forteller at de velger å fronte meningene sine på denne måten, men også gjennom demonstrasjoner. Han var blant de flere hundre tusen menneskene som gikk i klimamarsj i New York, da FNs verdenskonferanse for urfolks rettigheter ble arrangert i september.

– Været er blitt så ustabilt, seremoniene må endres for å tilpasse seg værforandringer. Folk er mer syke og spesielt de eldre er mye syke.

Vil ha 1,5 graders mål

FN har satt som mål at temperaturen ikke skal stige med mer enn to grader sammenlignet med førindustriell tid som er rundt 1850.

Istedenfor to graders målet, så går urfolk for en strengere klimaavtale. De mener at man bør ha en øvre grense på 1,5 grader oppvarming.

Man ønsker også at urfolks rettigheter og tradisjonelle kunnskap skal verdsettes og tas med i arbeidet med å redusere forurensning.

Klimatoppmøtet i Paris varer frem til 11. desember.