Hopp til innhold

– Vi er drittlei narko!

Det runger et taktfast «Nei til narkotika!» fra ungdommene i fakkeltoget, i den lille bygda Tanabru. – Jeg er regelrett lamslått av oppmøtet – jeg har nesten ikke ord, sier ildsjel og arrangør.

– Du skal skrive at vi er drittlei narko, roper en av de utallige ungdommene i fakkeltoget, til NRK.

– Ja, og det skriver du overskrifta, roper en annen.

To nabokommuners skoleungdom er forent i kampen mot narkotikamisbruk.

Før fakkeltoget, er det regelrett stinn brakke i idrettshallen ved Tana bru, denne sene oktoberkvelden. Oppmøtet består også av politi, representanter fra frivillige organisasjoner, foreldre, og lærere.

Det aller meste av ungdomskoleelevene fra kommunene Tana og Nesseby i Øst-Finnmark, er tilstede.

(Se bilder fra fakkeltoget og folkemøtet øverst i artikkelen)

Birtt Elin Hætta Isaksen

Hun har for tiden en tilsynelatende uproblematisk dobbeltrolle som ildsjel i kampen mot narkotika. Britt Elin Hætta Isaksen er leder av Lions Club Tana og Nesseby, og politibetjent ved Tana lensmannskontor.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg er så utrolig glad for at det er kommet så mange. Det viser at folk bryr seg. Jeg må bare takke alle som er kommet. Jeg hadde ikke forventet at så mange skulle komme!

Ordene tilhører politibetjent, og leder i lokalforeningen til Lions Club Norge, Britt Elin Hætta Isaksen.

Hun er en av ildsjelene og arrangørene til det nylig avholdte folkemøtet og fakkeltoget mot narkotikamisbruk.

Narko på utesteder ikke uvanlig

Det er riktig nok bare i underkant av 4000 innbyggere til sammen, i disse to respektive kommunene; Tana og Nesseby.

– Men vi har et problem. Et økende problem. Nemlig «normaliseringen» av narkotikamisbruk – til og med på utestedene her i området.

Dette alarmerte politiet om, blant annet allerede i 2009.

I desember beslagla politiet 50 gram hasj fra en mann i begynnelsen av 20-årene, som var påvirket av narkotika – nettopp på et utested i Tana.

– Derfor fant vi ut at nå må vi gjøre noe. Derfor dette folkemøtet og fakkeltoget mot narkotikamisbruk, sier Britt Elin Hætta Isaksen.

Hør mer:

Fakkeltog ga frysninger

– Oi, nå fikk jeg gåsehud!

NRK snakker med en eldre forbipasserende herre, som tilfeldigvis er på tur hjem sent på kvelden med handleposen sin – i det ungdommene passerer midtveis med sitt fakkeltog, på tur mot sentrum av Tana bru.

Det ljomer «Nei til narkotika!» utover boligfeltene i den lille bygda, med knappe 600 innbyggere (ekstern lenke).

– Nei, dette ser og hører vi vanligvis bare på TV, fra Oslo og Trondheim. Dette er jo helt utrolig. Jeg fikk rett og slett frysninger, sier den forbipasserende herren.

Hør:

– Lettere å avsløre misbruk

På folkmøtet i forkant av fakkeltoget, snakker NRK med tanajenta Mira Valle (19). Hun jobber på et utested i hjemkommunen.

Hun bekrefter langt på vei det politiet hevder, når NRK spør om det er riktig at det forekommer narkotikamisbruk – også blant utelivet.

– Det har jeg opplevd, ja. Mange ganger, faktisk. Men vi har jo kontakter, og kjenner godt til hvem disse er. Vi har ikke den myndigheten som politiet har, men når vi vet at det er slike folk hos oss, så kan vi be dem om å forlate lokalet.

Mira tror et folkemøte mot narkotika som dette, har en effekt.

– Ja, fordi den som misbruker narkotika, vet at nå har det har vært et folkemøte som i større grad retter fokus mot problemet. Det blir forhåpentligvis lettere å avsløre misbruk fremover, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Illustrasjon.

NARKOTIKABESLAG: Dette vil man ha bort fra ungdomsmiljøene i Tana og Nesseby.

Foto: Politiet

Kristine (15) og Ella Marie (16): – Si nei!

Kristine Stjerna (15) og Ella Marie Hætta Isaksen (16) er to av de tre unge konferansierene på folkemøtet mot narkotika. Kristine representerer hjembygdas fritidsklubb, «Grotta». Ella Marie er medlem av Tana kommunes ungdomsråd, og det såkalte rusteamet.

– Det føles veldig riktig å lede et slikt folkemøte, sier Ella Marie – som for øvrig er datter av politibetjent, Britt Elin Hætta Isaksen.

– Det skulle vært flere slike folkemøter som dette, for det har en effekt mot narkotikamisbruk. Og fakkeltoget, ikke minst! Det kommer virkelig til å sette fokus på dette, tillegger Ella Marie.

– Jeg håper dette folkemøtet får folk til å skjønne risikoen med å begynne med narkotika. At det får konsekvenser – at det er et helt feil valg, sier Kristine.

Hør hva mer hun sier – her:

– Det handler om mer enn «nei» eller «ja»

– Jeg fokuserer på den valgsituasjonen som ungdom blir møtt med, når de tilbys narkotika. Det handler om en generell holdning – om man har mot nok til å si i fra, sier Trond Rekstad.

Han tilhører den holdningsskapende stiftelsen «Det er mitt valg», underlagt Lions Club Norge (ekstern lenke).

Han er invitert til folkemøtet mot narkotika, for å motivere Tana- og Nesseby-ungdommen til å si nei til rus.

– Det blir nevnt av politiet at hvis noen møter deg med hasj, så kan du ta valget om å gå – eller be den med hasj om å gå.

– Men jeg tror nok ikke at det er enkelt, sier Rekstad.

Hør mer fra Trond Rekstad – her:

Fikk ny energi til antirus-arbeidet

– Dette gikk jo over all forventning. Fikk du med deg da ungdommene ropte «Nei til narkotika» og «Ja til livet» i fakkeltoget? Det tror jeg åpnet mange øyne.

NRK snakker med politibetjent og arrangør, Britt Elin Hætta Isaksen, utenfor Tana lensmannskontor, etter at alle andre er gått hjem for kvelden.

– Hvordan påvirker kveldens arrangement arbeidet videre, i kampen mot narkotika?

– Jeg har jobbet med dette i 20 år. Dette ga virkelig mersmak og motivasjon. Dette ga ny energi, uten tvil, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK