Hopp til innhold

– Trodde aldri det ville bli så ille

Jovsset Ánte I. Sara er 20 år gammel og nyetablert i reindrifta. Trusler om tvangslakt fra myndighetenes side gjør at han nå er redd for hva framtida vil bringe.

Reineier Jovsset Ante I. Sara

Reineier Jovsset Ánte I. Sara har ingen ni-til-fire-jobb. Statens planer kan imidlertid gjøre han arbeidsledig.

Foto: Liv Inger Somby

– Jeg hadde aldri trodd at myndighetene ville redusere reintallet med ulovligheter og tvang. Dersom de gjennomfører dette slik som de sier, så er jeg redd for at jeg må avvikle. Da er det ikke annet råd, sier Jovsset Ánte I. Sara.

Han er bare 20 år og nyetablert i reindrifta. Siidaandelen overtok han etter tanta si. Sara som tilhører Fálá reinbeitedistrikt, har jobbet selvstendig i næringa i noen år, og hadde sett for seg en framtid med reindrift.

Nå er han ikke like sikker.

– Når reintallet blir under 200 dyr, da er det ikke lenger grunnlag for å fortsette, sier den unge reineieren til NRK Sápmi.

NRK Sápmi avslørte tidligere denne uken at reindriftsforvaltningen har vurdert risikoelementene når reintallet i Finnmark skal ned. Det fremkommer av det hemmeligstemplede notatet at staten blant annet er redd for sabotasje blant reineiere, og at tvangstiltak er uunngåelig .

– Må tilby arbeid til reineiere

NRK treffer 20-åringen i Šuoššjávri, et tettsted mellom Karasjok og Kautokeino, der han er på besøk hos bestefar Mikkol Ivvára Jovsset, eller Josef Iversen Sara (87).

Bestefar har vært i reindrifta hele livet, og er klar på at dersom staten tar vekk deres levegrunnlag, må de også tilby jobber til de som blir stående uten rein.

– De må gi barnebarnet mitt fast jobb. Han må jo da bare slutte med rein, og få seg et arbeid som gir han inntekter, sier bestefaren.

Sara reindriftsfamilie i Suosjavri

To generasjoner med reindriftsutøvere diskuterer jevnlig de avgjørelsene som kommer fra statlige myndigheter. Bestefar Mikkol Ivvára Jovsset er bekymret for barnebarnets fremtid.

Foto: Liv Inger Somby

– Gir og tar med samme hånd

Norske myndigheter har bestemt at nesten alle reineiere i Finnmark må redusere flokkene sine med mellom 39 og 49 prosent.

Det betyr at reineiere som har flere tusen rein, bare trenger å redusere prosentandelen som myndighetene har fastsatt – og fortsatt ha muligheten til å beholde store flokker.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Jovsset Ánte I. Sara

Jovsset Ánte I. Sara er nyetablert i reindriftsnæringa. Han er en av dem som vil merke statens politikk hardest.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Jovsset Ánte og familien har fått brev fra reindriftsforvaltningen om at de skal redusere flokken med 45 prosent. Den unge reindriftsutøveren har i to-tre år mottatt et såkalt etableringstilskudd av staten.

– Det virker rart at staten som har gitt meg etableringstilskudd, skal komme å redusere flokken som de selv har bidratt til å vokse. De gir og tar med samme hånd. Nå er det bare å vente på at de kommer for å ta reinen fra oss, sier han.

– Er du redd for det?

– Ja, om man skal tro forhåndsvarslene, så vil det skje, sier han.

Truer unge og nyetablerte

De rike reineierne med store flokker er heller ikke avhengig av myndighetenes støtteordninger, som unge og nyetablerte reindriftsutøvere er.

For dem er den nye reduseringsordningen svært ugunstig, fordi de fleste av de unge og nyetablerte i utgangspunktet bare har under 200 dyr i flokken sin.

Reindriftsutøvere i Finnmark har kommet med egne forslag for hvordan redusere reintallet.

Blant annet har de foreslått å redusere flokkene over tid slik at konsekvensene ikke blir så dramatiske. Myndighetene har ikke tatt dette til følge.

– Jeg hadde aldri trodd at staten kom til å kreve å redusere rein hos dem som er nyetablert. Jeg har ikke så mye rein og jeg trodde at reduksjonene ville ramme dem som har bygget opp store flokker i en årrekke. Jeg trodde at reduksjonen ville bli gjort på et mer rettferdig grunnlag, sier Jovsset Ánte I. Sara.

– Hvorfor valgte du å gå inn i en næring som har hatt store utfordringer de siste tiårene?

– Jeg har alltid vært i reindrifta og jeg har fulgt bestefar hele livet. Ja, jeg visste om utfordringene i næringen, men jeg hadde aldri trodd at det ville bli så ille.

– Som under tyskertida

Josef Iversen Sara, 87 år fra Suosjavri

Mikkol Ivvára Jovsset er 87 år gammel og har opplevd tvangsslakting av rein én gang før i sin levetid. Minnene fra da kommer nå tilbake.

Foto: Liv Inger Somby

– Hva tenker du om at myndighetene er redde for at reineiere vil sabotere?

– Jeg tror ikke reindriftsutøvere vil sabotere på grunn av selve reduseringen, men jeg tror at mange reagerer på den prosessen som blir gjort. De tar likt av alle, de tar ikke hensyn til det vi selv sier, sier Jovsset Ánte.

Bestefar Mikkol Ivvára Jovsset sier til NRK at han er enig i at det er for mye rein i Finnmark nå og at reintallet må ned. Han liker imidlertid ikke den prosessen som nå er i ferd med å skje.

Han husker hvordan tvangsslaktninger ble gjennomført da tyskerne okkuperte Norge. Da var det tyskerne som bestemte reintallet.

– Nå skal myndighetene bestemme uavhengig av hva reindriftsutøverne mener. Det er likt som under tyskertiden, sier 87-åringen.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.