Hopp til innhold

- Homofile par skal IKKE vies i kirka

Les hva kandidatene i kirkevalget svarer om kontroversielle saker.

Anne Berit Pulk

Anne Berit Pulk er imot homofile ekteskap i kirka, men ikke er enige med henne.

Foto: Privat

Hva mener kandidatene om homofile vielser i kirka?

Mener de at kirka burde akseptere joik, og er det greit for dem at en kvinnelig prest leder gudstjeneste i kirka.

NRK Sápmi har valgt ut 3 sokner som tilhører samisk forvaltningsområde. Kautokeino i Finnmark, Kåfjord i Nord-Troms og Røyrvik i Nord-Trøndelag

I hvert sokn har vi intervjuet 3 kandidater om deres tanker rundt kontroversielle saker som har versert i media.

Det er litt likhet mellom Kautokeino og Kåfjord kandidatene, men Røyrvik kandidatenes meninger spriker veldig.

Ulike meninger

20 år gamle Anne Berit Pulk, som er kandidat for Kautokeino sokn i Nord-Hålogaland bispedømme, er krystallklar på at homofile par ikke burde få lov til å vies i kirka.

– Det er ikke rett at homofile par skal vies i kirka. Det står i bibelen at kvinne og mann er skapt for hverandre og skal dele livet sammen, sier hun.

Hos en 52 år gammel kvinne som er kandidat for det sørsamiske sokn i Røyrvik var det andre meninger:

– Selv om det står i bibelen at homofile par ikke skal kunne vies i kirka, så er det mennesker som har skrevet bibelen. Jeg mener at kanskje Gud Fader har fått annet syn på den saken.

Samiskspråklige kandidatenes svar er både på norsk og samisk.

Kautokeino soknets kandidater

Mikkel Ailo Logje, boazoeaiggát / reineier (49)

Homofiillat náitalit girkus / homofile par vies i kirka:

In leat nu olu smiehttan dien birra, go dát lea sihke ođas ja amas munnje. Jus jurddašan makkár árvvuiguin mun lean bajásšaddán, de ii leat mu mielas diet riekta. Luonddu sivdnádusa mielde lea nu ahte varis ja njiŋŋelas gullaba oktii, go soai sáhttiba riegádahttit máná. Mu mielas lea veahá boastut dat ahte guokte dievddu ovdamearkka dihte váldeba badjelasas máná maid nissonolmmoš riegádahttá.

NORSK

Jeg har ikke tenkt så mye om den saken, fordi dette er nytt og fremmed for meg. Når jeg tenker hvilke verdier jeg er oppvokst med, så synes jeg at det er ikke riktig. Naturen er skapt slik at mann og kvinne er velsignet sammen og kan sammen føde et barn. For eksempel synes jeg det blir feil om to menn skal få en surrogatmor til å føde barn til dem.

Juoigat girkus / joike i kirka:

Lean áibbas vuostá diesa. Lean nu vuostá diesa go oba sáhttá ge. Girku lea dakkár báiki gosa olbmot čoahkkanit ipmil sáni gullat. In oaivvil ahte luohti lea suddu, muhto girku ii leat rievttes sadjii luohtái. Girkus leat juo vuoiŋŋalaš girkosálmmat mat leat oaivvilduvvon gásttašemiide, náitimiidda ja hávdádemiide. Mis leat doarvái viesut gos olbmot sáhttet juoigat, nugo ovdamearkka dihte kulturviessu.

NORSK

Jeg er helt imot dette. Er veldig imot dette. Kirka er et sted hvor mennesker skal samles for å høre på Guds ord. Jeg mener ikke at joik er synd, men kirka er ikke den rette plassen for joik. Vi har allerede åndelige kirkesalmer som blir sunget under dåp, vielse og begravelse. I tillegg finnes det flere hus hvor folk kan joike. For eksempel i kulturhuset.

Nissonolmmoš báhppa girkus/ Kvinnelig prest i kirka:

Dien birra in leat nu olu jurddašan. In leat lohkan nu olu Biibbala ahte muittán makkár ge čállosa mii lea dien vuosttá, nu diet gal orro mu mielas leamen eambbo okei.

NORSK

Jeg har ikke tenkt så mye om dette. Har heller ikke lest så mye i Bibelen at jeg kan huske noen skrift som forbyr dette. Jeg mener at jeg godt kan akseptere dette.

Aslak Anders N Nilsen Siri, girkodulka / kirketolk (61)

Homofiillat náitalit girkus / homofile par vies i kirka:

Girjji mielde ii galgga suovvat homofiilla páraid náitalit girkus. Dat goit lea čielggas. Biibbalis čuožžu máŋgga sajis dan birra, nugo boares testameanttas Vuosttaš Mosesa girjjis ja olu eará sajiin, nu ahte mun goit lean vuostá.

Paulusa girjjis Romalaččaide čuožžu vuosttaš kapihttala loahpageahčen dán birra, ja vuosttaš Korintalaččaid girjjis ges guđat kapihttalis ovccát vearssas. Doppe čuožžu earret eará ahte sii geat ellet dakkár dilis eai galgga árbet almmi riikka.

NORSK

Ifølge boka skal man ikke gi lov til homofile par til å vies i kirka. Det er helt klart. I bibelen er det skrevet om dette på flere plasser. I Første Mosebok i det gamle testamente og flere andre plasser, slik at jeg er imot dette.

I Paulus brev til romerne på slutten av første kapittelet kan man lese om dette. I Korinterbrevene første bok står det om dette i sjette kapittel og niende vers. Der står det blant annet at de som har valgt å leve i en slik livssituasjon skal ikke arve Guds rike.

Juoigat girkus / joike i kirka:

Mun lean álo lohkan ahte doppe gávdnojit eará árenat gos sáhttet juoigat, nu ahte mun lean dán vuostá maid.

NORSK

Jeg har hele tiden sagt at det finnes andre arenaer for joik, slik at jeg er imot dette også.

Nissonolmmoš báhppa girkus/ Kvinnelig prest i kirka:

Girji lea dán vuostá maid, ja danin mun in sáhte dan ge doarjut. Dan birra čuožžu Biibbalis vuosttaš Korintalaš girjjis 14. kapihttalis 33. vearssa rájes, Nuppi Timoteus girjjis ja Romalaččaid reivve 1. kapihttalis 25. vearssa rájes.

Ipmila sátni lea garas ja mii eat sáhte dan sojahit. Biibbalis čuožžu ahte mii olbmot fertet sodjat nu movt Ipmila sátni lea čállon girjái, iige nuppe ládje.

NORSK

Boka er imot dette også og derfor kan jeg ikke støtte dette. Dette står skrevet i Bibelens første Korinterbrevet fra og med 14. kapittel vers 33, i Timoteus boka og i Romerbrevets første kapittel fra og med vers 25.

Guds ord er sterkt og vi kan ikke bøye dem. I bibelen står det at vi mennesker må bøye oss for Guds ord og ikke motsatt.

Vi skal tjene naturen fremfor skaperen.

Anne Berit Pulk, studeantta / student (20)

Homofiillat náitalit girkus / homofile par vies i kirka:

Anne Berit Pulk

Anne Berit Pulk

Foto: Privat

Dat ii leat riekta ahte homofiila párat jur vihahuvvojit girkus. Go Biibbalis čuožžu ahte nissonolmmoš ja dievdu leaba sivdniduvvon eallin guimmežagat.

In mun lean vuostá homofiillaid, muhto ii leat riekta ahte sii galget náitalit girkus.

Mun lean oahppan mu árvvuid iežan birrasis ja Biibbal láide mu iežan persovnnalaš eallimis.

NORSK

Det er ikke rett at homofile par skal få bli viet i kirka. I Bibelen står det at kvinne og mann er skapt for å leve sammen.

Jeg er ikke imot homofile, men det blir ikke rett om de skal få gifte seg i kirka.

Jeg har lært mine verdier i mine omgivelser og Bibelen har ledet meg i mitt personlige liv.

Juoigat girkus / joike i kirka:

Mu mielas gal eai galgga juoigat girkus. Mis leat nu olu eará bákkit gos luohti sáhttá gullot. Ii leat heivvolaš juogat girkus go ii luohti leat ovdal ge leamašan girkus.

Mu mielas goit ge ii leat luohti suddu, muhto ii šatta riekta juoigat girkus, go doppe mis leat juo eará dehálaš bealit. Guldalit Ipmilsáni ja sálmmaid lávlut.

NORSK

Jeg synes ikke at folk skal få joike i kirka. Vi har så mange andre steder som er mer passende for joik. Det føles ikke helt rett at joik skal inn i kirka, fordi det har aldri vært en del av kirka.

Jeg synes likevel at joik ikke er synd. Det er bare ikke rett at joik blir joiket i kirka, fordi vi har allerede viktig innhold i gudstjenestene. Vi hørere på Guds ord og synger salmene.

Nissonolmmoš báhppa girkus/ Kvinnelig prest i kirka:

Diekko lean maid konservatiiva. Soaitá dan dihte go mii eat leat hárjánan ahte dáppe davvin sárdnida nissonolmmoš báhppa. Mun lean leamašan Lulli-Norggas girkus gos sárdnidii nissonolmmoš báhppa. Dat lei veaháš ártet. Mun jurddašin aivve dan birra go nissonolmmoš sárdnida. In ge šaddán šat guldalit maid son sárdnida, muhto diet dat gal sáhttá leahkit dušše hárjáneami duohken.

Mun lean gullan gal vuorraset olbmuin ahte dat ii leat nissonolbmo bargu dahje rolla sárdnidit girkus, ja dat čuožžu maid Biibbalis. Sii lávejit lohkat ahte dat lea dievdu gii galgá jođihit Ipmilbálvalusa ja searvegotti Ipmila guvlui.

Mu persovnnalaš oaivil lea hábmejuvvon earret eará Ipmila sáni vuođul. Ii leat min bargu rievdadit maid Ipmil lea cealkán.

NORSK

Der er jeg også konservativ. Det kan være fordi vi er ikke vant med kvinnelig prest her i nord. Jeg har vært i Sør-Norge og deltatt i en gudstjeneste der en kvinnelig prest preket. Det synes jeg var rart. Under hele gudstjenesten tenkte jeg på at det er en kvinne som preker, og fikk derfor ikke med meg så mye av selve innholdet, men dette er nok bare noe man må venne seg til.

Jeg har hørt mange eldre fortelle at det ikke er kvinnens arbeidsoppgave eller rolle og preke i kirka, og det står også i Bibelen. De bruker å si at det skal være en mann som leder en gudstjeneste.

Mitt personlige mening har jeg tilpasset etter Guds ord. Det er ikke vårs oppgave å endre det Gud har talt.

Kåfjord soknets kandidater

Einar Eriksen, næringskonsulent (43)

Homofile par vies i kirka:

Det er jeg motstander av. Homofile par skal ikke få gifte seg i kirka. Det bygger på det som skriften sier og holdning skriften har til det. Personlig holdning er også at man skal ikke gifte homofile i kirka. Det er en slik oppfatning jeg har av kristendommen og det Bibelen lærer. Dette har vært en tematikk og blitt debattert i flere år. Kirkerådet har heller ikke vedtatt at homofilepar skal få vielse i kirka.

Joike i kirka:

Nei, nå kommer jeg fra et tradisjonelt område der vi fortsatt har holdt på det gamle. Det har aldri vært noe tradisjon her. Det har heller ikke vært normalt å ha joik i vår kirke. Derfor mener jeg at joik ikke bør komme inn i kirka. Kirka skal være et hus for forkynnelse av Guds ord.

Personlig har jeg heller ikke noe store tilknytninger til joik og kjenner ikke så godt til det. Joik er en sangform som alle andre sangformer.

Det er vel det at man ikke skal ta ting inn i kirka man ikke er vant med, eller annen musikkform som ikke har et kristelig budskap. Det vil uansett være vanskelig med joik i kirka, selv om den skulle inneholde kristelig budskap.

Kvinnelig prest i kirka:

Nei, det tror jeg heller ikke hadde vært aktuelt.

Vi har en relativ konservativ kirke her i forhold til andre kirker. Det hadde ikke formålstjenlig å ha et kvinnelig prest i kirka.

Jeg vil anta at rundt 80-90 prosent av dagens kirkegjengere ville ha forlatt kirka, dersom kvinnelig prest skulle bli ansatt i kirka. Det bygger både på teologien, skriftens lære og hva man har vært vant med.

Eldbjørg Helene Nilsen, bonde (64)

Homofile par vies i kirka:

Jeg er imot at homofile par skal gifte seg i kirka, fordi jeg mener et ekteskap skal være mellom mann og kvinne. Jeg har fått det i Bibelens lære, og i skapelsesberetningen står det skrevet at et ekteskap skal ikke være mellom to personer av samme kjønn.

Joike i kirka:

Slik som jeg har hørt det som barn, så er joik upassende i kirka. Jeg kan ikke joike, men jeg har hørt av andre at det ikke hører med i kirka.

Nissonolmmoš báhppa:

Vi er ikke vant med kvinnelig prester i det soknet jeg er vokst opp i. Det står også i Bibelen at tale i menigheten er forbeholdt mann. Jeg tenker at Guds ord er Guds ord uansett hvor det kommer fra om det er mann eller kvinne. I menighets sammenheng er tale i kirka forbeholdt mann, etter min mening.

Iris Yttergård, tannpleier(26)

Homofile par vies i kirka:

Iris Yttergård

Iris Yttergård

Foto: Privat

Jeg synes ikke det, fordi at det står i bibelen at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Jeg tenker at det som står skrevet, og skulle man gå imot det så blir ikke det rett. Men derimot respekterer jeg hvert enkeltmenneskets valg, men som jeg forstår det så er ikke det rett.

Det valget homofile mennesker har tatt er noe som dem har valgt, men i kirkesammenheng så er ikke det rett for min del.

Joike i kirka:

Jeg har egentlig ingen mening om det. Her hvor jeg har vokst opp så har det ikke vært noe joik i forsamlinger.

Personlig synes at joik er kulturelt, men er ikke vant med joik i kirka, men på skolen og ellers er jeg oppvokst med joik. Jeg forstår at det er stor betydning for dem som joiker og det er veldig fint å høre på.

Kvinnelig prest i kirka:

Jeg er ikke vant med det, men jeg skjønner jo at samfunnet er under utvikling og det her med likestilling.

Dersom det hadde vært bryllup, begravelse dåp så hadde jeg dradd uansett, men på en vanlig søndag så tror jeg ville ikke dradd det.

Jeg synes det ville vært rart her i min hjemkirke, men blir det så blir det. Det er bare det at jeg ikke er vant med det til vanlige gudstjenester.

Hvis jeg skulle ha fått valget mellom kvinnelig eller mannlig prest, så ville jeg ha valgt en mannlig.

Røyrvik soknets kandidater

Berit Ellen Marit Gaino Jåma, konsuleanta / konsulent (52)

Homofiillat náitalit girkus / homofile par vies i kirka:

Min suohkanis ii leat oba hupmu ge leamašan dien birra. Mun in leat gullan ge ahte girku olggušta homofiila páraid, muhto eat leat vel vásihan homofiila párra áigu náitalit min girkus, muhto dat ášši dat gal sihkkarit boahtá midjiide nugo eará guovlluide ge.

Persovnnalaččat in leat nu olu jurddašan dien birra. Go juo jearat de jurddašan nu ahte go juo guokte olbmo ráhkásnuvvet ja háliideaba orrut ovttas, ja vaikko leaba seammá sohkabealis, mii de vel buoret go ahte de Ipmil áhčči váldá sudno maid iežas oassái. Muhto go lea searvegotti birra lea sáhka, de ferte dieđusge guldalit maid earát maid oaivvildit.

Mu mielas ii leat nu ahte mun dego olmmoš galggan dien dubmet, muhto ipmil áhčči dat galgá mearridit mii lea riekta ja boastut.

NORSK

I vår kommune har det vært ingen snakk om det der. Jeg har ikke hørt at kirka våres utstøter homofile par, men vi har ikke opplevd heller homofilt par som vies i kirka vår, men den saken kommer nok snart til oss også, slik som den har kommet til andre steder.

Personlig har jeg ikke tenkt så mye på saken. Men jeg tenker at to mennesker som forelsker seg og vil bo sammen, selv om de har samme kjønn, så hadde det bare vært godt om Gud omfavnet også disse menneskene. Men når det er snakk om menighetsrådet, så må man selvfølgelig lytte til hva andre også mener om saken.

Jeg synes ikke at jeg som menneske skal kunne bedømme dette, men Gud skal bestemme hva som er rett og galt.

Juoigat girkus / joike i kirka:

Min guovllus Lulli-Sámis lea oalle dábálaš ahte olbmot juiget girkus, muhto dat lea veahá das movt sii juiget ja man birra sii juiget.

Dat lea seammá go lávlut sáhttá máŋggaládje. Lávlagin sáhttet maid fasttes sánit leahkit.

Livččii vuogas jus luođis livččii risttalaš sisdoallu. Muhtumat leat čeahpibut luođi bokte Ipmila guvlui iežas oažžut. Luohti lea čáppat go dan albma ládje juoigá, de lea dat liikka fiinnis girkus go eará báikkiin ge.

NORSK

Her i Sør-Samisk område er det vanlig at folk joiker i kirka, men jeg synes det er viktig å se litt på hvordan og hva de joiker.

Jeg mener at det er akkurat samme som i vanlige sanger. Det finnes sanger med fine ord og stygge ord.

Mange av de som joiker i kirka har vært flinke å joike seg selv nærmere Gud. Personlig aksepterer jeg joik i kirka. Joik er fin når den blir fremført på en god måte. Da er den fin i kirka og uansett hvor den måtte fremføres.

Nissonolmmoš báhppa girkus/ Kvinnelig prest i kirka:

Dáppe leat leamašan máŋga nissonolbmo báhpa. Leaš dál nieida dahje dievdu gii sárdniida de son bukta seammá sániid munnje. Lean vásihan ahte sii leat liikka čeahpit go dievddut. Mu mielas gal lea diet veaháš dakkár kjønnsdiskriminering. Ipmil áhči gal in jáhke dien gal vealahit.

NORSK

I vår kommune har det allerede vært flere kvinnelige prester. For meg er det samme om det er en mann eller kvinne som bringer Guds ord til meg. Jeg har opplevd at kvinner er like flink som menn. Dette blir for meg kjønnsdiskriminering. Jeg tror ikke at Gud ikke velsigner dette.

Tove Haugen, hjelpepleier (60)

Homofile par vies i kirka:

Jeg har ikke noe imot det. For alle menneska er like mye verdt. Jeg mener at alle skal bli behandlet likt selv om det står i bibelen at homofile ikke skal gifte seg.

Alle må ha sitt eget synspunkt om det, men mitt synspunkt er at alle skal ha en lik mulighet

Joike i kirka:

Det synes jeg er veldig fint. Vi har nylig blitt en samisk kommune og jeg har aldri vært imot joik. Det hadde vært bra dersom joiken som blir fremført i kirka har et kristelig budskap.

Kvinnelig prest i kirka:

Nei, jeg har ikke imot dette heller. Skulle bare mangle at kvinner også kan være prester. Jeg mener at kvinner kan holde gudstjeneste like godt som menn og i det hele tatt å jobbe i kirka.

Oddrun Margrethe Ness, hjelpepleier (61)

Homofile par vies i kirka:

Ja, selvfølgelig bør dem få lov til det. Dem må få lov til å komme til kirka og ha kristelig vielse, selv om det står noe annet i Bibelen. Vi skal ikke være så firkanta. Jeg er ikke den rette til å si ordrett hva som står i Bibelen, men i kirka skal vi være velkommen selv om vi har en annen legning. Kirken skal ikke dømme, fordi Gud dømmer ikke noen.

Joike i kirka:

Jeg har hørt joik, men jeg tror ikke jeg har hørt det i kirke. Jeg ser ikke noe negativt i joik. Synes det er flott.

Kvinnelig prest i kirka:

Det synes jeg også er bare flott. Det er det samme om det er en mann eller en kvinne. Vi er Guds barn alle sammen.

Selv om det står i Bibelen at mannen skal lede gudstjeneste, så mener jeg at vi er likeverd. Vi er ikke underdanig selv om vi er kvinner. Det tror jeg heller ikke Gud mener.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK