Hopp til innhold

Tysfjord-skole på mobbetoppen

Drag Skole i Tysfjord i Nordland er blant skolene med mest mobbing i Norge, viser en nylig publisert oversikt over skoler med høye mobbetall. Skoleetaten i kommunen tar dette på alvor, men enkelte foreldre tviler på resultatene av arbeidet mot mobbing.

Drag skole i Tysfjord

En undersøkelse utført av Utdanningsdirektoratet viser at på Drag skole i Tysfjord har mobbing vært et problem.

– Mobbingen tar vi alvorlig og vi har nulltoleranse for mobbing. Vi har gjennomført tiltak, blant annet kurset lærere som skal gi dem kompetanse i å håndtere mobbing. Arbeidet mot mobbing blir å fortsette til evig tid.

Gunnar Solstrøm

Skjult mobbing er vanskeligst å oppdage, men vi vil fortsette kampen mot mobbing, sier Oppvekst- og utdanningssjef i Tysfjord kommune Gunnar Solstrøm.

Foto: Sander Andersen / NRK

Dette sier oppvekst- og utdanningssjef Gunnar Solstrøm i Tysfjord kommune.

Drag Skole i Tysfjord i Nordland er på 7. plass av 250 skoler i undersøkelsen som omfatter årene 2010, 2011 og 2012 utført av Utdanningsdirektoratet. I undersøkelsen oppgir 26,5 % av elevene ved skolen at de har opplevd mobbing.

Tallene er grunnlagt på de årlige elevundersøkelsenes spørsmål om mobbing besvart av landets elever i sjuende og tiende klassetrinn. En del små skoler er unntatt offentligheten fordi de er så små at det er fare for å identifisere elever.

Ingen ukjent sak

Rektor ved Drag Skole sier situasjonen er kjent og at dette er en utfordrende sak.

– Jeg er kjent med tallet og dette tallet danner bakgrunnen for at Drag skole sammen med flere andre skoler er blitt med i Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre læringsmiljø. Saken er utfordrende og vi må ha fokus på dette hele tiden, sier rektor Britt-Karin Hansen.

Oppvekstsjefen innrømmer at mobbing har vært et problem i noen år, og forteller at mobbingen som man ikke ser så lett er den mest utfordrende.

Britt-Karin Hansen

Rektor ved Drag skole Britt-Karin Hansen ønsker at alle skal ha det trygt på skolen.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Det er selvfølgelig vanskelig. Det blir mer og mer skjult mobbing, og dette er vanskelig å oppdage. Vi har kurset lærerne våre til å oppdage og å være observante i forhold til hvordan elevgruppen oppfører seg. På den måten håper vi å avdekke alle typer mobbing.

Skoleledelsen forteller at skolen har jobbet strukturert og systematisk mot mobbing, og at dette arbeidet har gitt resultater. De to siste årene er tallene fra elevundersøkelsen positive og det går i positiv retning for skolen.

– Vi jobber godt og systematisk med dette og vi er på rett vei. Vi ønsker at alle sammen skal ha et godt læringsmiljø, de skal være trygge og ha det godt på skolen, forsikrer rektor Britt-Karin Hansen.

Også foreldrenes ansvar

Forelder Ivar Otto Knutsen sier mobbing har vært et tema i tidligere år, og er usikker på om situasjonen har forbedret seg.

– Jeg har fått høre fra enkelte foreldre og barn at mobbing foregår, så jeg er ikke sikker på at situasjonen er blitt bedre ved skolen. Jeg kjenner ikke til nyere tall fra elevundersøkelser, men jeg tror ikke det er blitt bedre. Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror ikke det.

Knutsen vil likevel ikke gi skolen alt ansvar for mobbingen som foregår.

Ivar Otto Knutsen

- Mobbing foregår, men også vi foreldre må ta ansvar, sier forelder Ivar Otto Knutsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi som er foreldre må også ta ansvar for våre egne barn, og prate med barna at de ikke skal mobbe andre. Det er ikke bare Drag skoles ansvar, vi foreldre må også ta ansvar.

Også oppvekstsjefen ønsker at foreldrene skal hjelpe skolen med å få bukt med mobbingen.

– Det er en selvfølge at samarbeidet mellom skole og hjem skal være optimalt om dette skal lykkes. Foreldrene har barna mesteparten av tiden, så de har et stort ansvar. Men skolen skal være med å hjelpe, lover Solstrøm.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK