Hopp til innhold

Tunnelvelsignelse i Kåfjord

De som bygger Nordnestunnelen i Kåfjord i Nord-Troms har nå fått sin beskyttelse fra skytsengelen St. Barbara.

Skytsengel St. Barbara regnes for å være tunnelarbeidernes hovedbeskytter.

Cirka 60-talls arbeidere deltok på den katolske messen inne i tunnelen.

4. desember er St. Barbara sin dag, og i Kåfjord ble den kvinnelige helgenen feiret av arbeiderne som bygger den 5,8 km tunnelen gjennom Nordnesfjellet fra Manndalen til Nordnes. Skytsengelen regnes for å være tunnelarbeidernes hovedbeskytter.

Trond Reinertsen.

Prosjektleder Trond Reinertsen er glad for at hans medarbeidere nå har fått beskyttelse av skytsengelen St. Barbara

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Den var Den katolske kirka som arrangerte messe cirka 250 inne i tunnelen.

– Uten den katolske messen og uten at figuren er på plass, kan faktisk arbeiderne nekte å gå inn i tunnelen, forklarer prosjektleder Trond Reinertsen.

– Uten den katolske messen og uten at figuren er på plass, kan faktisk arbeiderne nekte å gå inn i tunnelen.

Trond Reinertsen

Selve skikken med feiringen av St. Barbara kommer i utgangspunktet fra den østlige delen av Europa. Hvert år den 4. desember stopper boremaskinene, sprengstoffet blir liggende i ADR-hengeren og alle arbeiderne og samarbeidspartnere inviteres til fest.

Rasfarlig område

Det er det sveitsiske selskapet Marti Contractors som med islandsk samarbeid står for byggeprosjektet som er kostnadsberegnet til om lag 1,1 milliarder kroner.

Marti har lang erfaring i utføringen av tunnelprosjekter i stor skala.

Når prosjektet er ferdig i 2017, vil E6 være forkortet med rundt åtte kilometer. Dagens veg går gjennom et rasfarlig område . Tunnelen skal gjøre turen tryggere og kortere, samtidig som framkommeligheten blir bedre.

Dette er historien om St. Barbara:

Ifølge Den katolske kirke var St. Barbara var en vakker jomfru født på 200-tallet, og som av sin hedenske far ble holdt innestengt i et tårn for å holde henne borte fra ivrige friere, samt hennes ønske om å hjelpe fattige.

Rakettskyting utenfor Nordnestunnelen

Rakettskyting utenfor tunnelen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Da faren fant ut at hun var blitt en kristen, skal han ha blitt så rystet at han fikk henne torturert av prokonsulen. Senere ble hun ført tilbake til fengselet, men da viste Vår Herre seg for henne og leget hennes sår. Da prokonsulen så at alle anstrengelser var forgjeves, uttalte han sin dom. Barbara skulle halshugges. Faren ønsket selv å ha det privilegium å utføre dødsdommen.

Den 4. desember i år 237 halshugget han sin egen datter. Da Barbaras hode ble skilt fra kroppen, oppsto det en forferdelig storm og faren og prokonsulen ble begge drept av lynnedslag.

Forbindelse med lynet, er årsaken til at St. Barbara er brukt som beskytter og helgen for tunnelarbeidere og for andre som jobber med sprengstoff.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK