Hopp til innhold

Hennes siste håp

Zenaida Romero Martinez er bare 20 år gammel, men vet mer enn de fleste om hva det koster å være et urfolk uten rett til eget land. Flere i familien hennes har blitt drept de siste årene.

Zenaida Romero Martinez

Zenaida Romero Martinez skal også i løpet av hennes reise besøke flere menneskerettighetsorganisasjoner for å fortelle historien om sitt folk.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Laget i samarbeid med Jenny Israelsson fra SR Sameradioen.

– Vi er desperate. Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Min familie blir drept, jeg føler meg alene og knust. Dette er vår bønn.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Perija Venezuela

Hjembyen til Zenaida heter Perija og ligger i staten Zulia i Venezuela.

Foto: Illustrasjon / Google Maps

20 år gamle Zenaida Romero Martinez tilhører Yukpa-folket som lever i grenseområdene av Venezuela og Colombia. Yukpa-folket bosatte seg i regnskogen i et område som kalles for Cloud Forrest for mer enn 2500 år siden.

Siden 1920-tallet har folket blitt drevet bort fra sine tradisjonelle landområder i Venezuela fordi bønder og skogbrukere har kjøpt opp land fra regjeringen. Regnskogen som var deres hjem, er nå borte og folket har rømt opp til fjellene hvor drikkevannet er dårlig. Flere barn og eldre har blitt syke av dette.

– Vi blir beskyldt for å være terrorister, tyver, kriminelle. Vi blir forfulgt og hetset, og folk våger seg ikke ned i byene fordi de er redde for hva som kan skje, sier Zenaida Romero Martinez.

Bestefar banket til døde

Historien hennes er ikke unik. Kampen for landområder er en reell kamp for mange av verdens mer enn 370 millioner urfolk.

Zenaida har aldri vært utenfor lokalsamfunnet sitt før, og hun trodde inntil nå at de var de eneste som opplevde dette. Hun er langt hjemmefra og har kommet til New York for å trygle FNs permanente forum for urfolk om hjelp.

Hennes folk teller bare 600 mennesker og det er et folk som livnærer seg av det de selv dyrker. De siste årene har folket opplevd mye vold og drap, spesielt utsatt er urfolksledere i lokalsamfunnet.

Zenaidas far er høvding i lokalsamfunnet. Han protesterte mot myndighetene som fatter beslutninger over hodene deres, og ble satt i fengsel i 17 måneder.

Zenaida forteller at fem av familiemedlemmene hennes har blitt drept siden 2008. En av dem var hennes 109-årige bestefar som ble utsatt for massiv vold.

– Han ble tatt av sikkerhetsvaktene til rike skogseiere og bønder som de har ansatt for å holde urfolk unna landområdene. Han ble banket opp så kraftig at han døde av skadene, sier Zenaida.

Hennes søster har blitt enke to ganger, begge hennes ektemenn har blitt drept de siste årene. Zenaida er redd for at flere av familiemedlemmene hennes må bøte med livet.

Glevys Rondon og Zenaida Romero Martinez

Glevys Rondon fra Latin American Mining Monitoring Programme har tatt med seg Zenaida Romero Martines til UNPFII 2012 for at hun skal få fortelle sin historie.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Væpnet konflikt

Det er rike bønder som har overtatt landområdene deres, og nå vil folket ha jorda tilbake. Det er mange og sterke interesser som vil forhindre det, og bøndene har støtte fra regjeringens militærmakt. Staten har lovet å betale kompensasjon til bøndene slik at urfolket kan flytte tilbake, men ennå er dette tomme løfter.

Det er stor frustrasjon blant folket, som nå har tatt rettighetskampen i egne hender. Det er store konflikter og urfolket har væpnet seg med pil og bue – mens militæret kommer inn med skytevåpen.

– De vil utslette oss, og ingen våger å snakke om det. Hvis noen forsøker å hjelpe oss vil de få svi for det. Vi er redde hele tiden, dette er mitt folks store traume, sier Zenaida Romero Martinez.

Redd for konsekvensene

Zenaida sier at regjeringen i Venezuela vil tie folket og hun er redd for hvilke konsekvenser hennes besøk i FNs permanente forum vil ha for henne personlig når hun kommer hjem til staten Zulia. Likevel er hun mest opptatt av å fortelle hennes historie slik at flere får vite sannheten om hva som skjer med folket hennes.

– Hver gang vi forsøker å få oppmerksomhet rundt saken, og hver gang vi forsøker å avsløre menneskerettighetsbruddene som skjer, så vil regjeringen og de rike skogseierne og bøndene forsøke å tvinge oss til stillhet.

Flere av urfolksgruppene i landet er nå i ferd med å organisere seg i kampen for landrettigheter, og for å få regjeringen til å vedta lover som gir urfolk rett til selvbestemmelse og rett til egne landområder. Men prosessen går tregt, og Zenaida ber nå FNs urfolksforum om hjelp.

Kan ikke se på enkeltsaker

Mirna Kay Cunningham som ledet FNs permanente forum for urfolk til i år, sier at brudd på menneskerettigheter bør adresseres til FNs spesialrapportør.

Forumet jobber på et høyere og overordnet nivå, men har som mandat å rette fokus på ulike saker som skjer med urfolk. Urfolk som har det vanskelig, kan selvsagt komme til forumet og dele deres historie med urfolksorganisasjoner, stater og andre FN-mekanismer.

– Men som forum kan vi ikke gå inn i enkeltsaker, vi må se på strukturen i det som forårsaker slike problemer for urfolk. Jeg håper at vi kan få mer informasjon om denne saken, slik at vi kan se om vi kan komme med gode anbefalinger i saken, sier Myrna Cunningham.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK