Hopp til innhold

Tok ladegrep da storbjørnen kom i mot

Politimannen ble beroliget av «Bjørnemannen» Hermann Sotkajervi. Han mener det er tryggest å gå i skogen uten våpen.

Bjørnen angriper ikke bærplukkere, men stort sett menn med våpen, mener Hermann Sotkajervi.

– Jeg tok vel nærmest et ladegrep da bjørnen kom i mot oss. Hadde jeg hatt våpen med meg ville jeg helt sikkert ha tatt ladegrep, forteller Tor Røislien til NRK.

Politimannen fra Lillehammer har tjenestegjort på Nyrud politistasjon i Pasvikdalen de to siste somrene. Han fikk sitt livs naturopplevelse sommeren 2012.

– Når du er i Pasvik er det alltid noen som spør om hvor mange bjørner du har sett. Ettersom jeg hadde fått kontakt med Hermann Sotkajervi var det naturlig å gi ham beskjed om at jeg gjerne ville se bjørn, forteller Tor Røislien.

Tor Røislien

Tor Røislien fikk møte Pasvik-bamnsen på nært hold.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Og jammen fikk han se bjørn....

  • Se og les også historien om hvordan Hermann Sotkajervi reddet den vesle traktoren fra å bli knust: Slik reddet han Bambi

– Overdreven frykt

Svært mange er livredd bjørnen. Det er imidlertid 107 år siden sist et menneske ble drept av bjørn i Norge.

Søndag vises dokumentaren «Bjørnemannen» på NRK1. Den handler om Hermann Sotkajervi fra Pasvik. Han mener frykten for bjørn er overdreven.

– Mange forbinder bjørnen med det media ofte kaller «slagbjørn». Dreper den sauer, så dreper den også mennesker, tror mange dessverre. Det er maten bjørnen er ute etter hvis den for eksempel dreper sauer eller rein, sier han til NRK.

62-åringen fra Pasvik har aldri blitt angrepet av bjørn selv om han har uttallige møter.

Derfor følte politimannen Tor Røislien svært trygg da han sommeren 2012 gikk innover i Pasviks skoger sammen med Sotkajervi.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Politimann Tor Røislien fikk møte bjørn på nært hold sammen med Hermann Sotkajervi i Pasvik

– Da bjørnen startet mot oss begynte jeg å svette

– Da var det bare å ta på seg godt med klær og komme seg av sted selv om jeg hadde besøk, forteller han.

Mennene sniker seg inn på bjørnene som sover like ved et elgkadaver. Etter noen timers venting begynner bjørnene - en stor hann og ei stor binne - å røre på seg bare 50-60 meter bortenfor. Vinden kommer i mot Hermann og Tor slik at bjørnene ikke får lukt.

Bjørn i Pasvik

Bjørnen går ofte på steiner for å virke større, sier Hermann Sotkajervi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Etter hvert ble det mer aktivitet ved kadaveret dem spiste på. Så skjedde det et eller annet. Å være så nær to store bjørner er spesielt, og jeg hadde høy puls.

– Hannbjørnen begynte å snøfte, og i ettertid fikk jeg vite at det var et varselstegn. Så gikk den i vår retning og nærmet seg oss. Da ble jeg litt svett, og da måtte jeg viske til Hermann «hva gjør vi nå», forteller politimannen.

Røislien har vært på Svalbard hvor det er isbjørn, og der må man alltid ha med seg våpen. I Pasvik satt både han og Sotkajervi ubevæpnet på en høyde.

– Hermann skjønte fort hva som pågikk, og reiste seg opp, forteller Tor Røislien.

Bjørnen som nærmet seg mennene, var en de største i Pasvik. Hermann Sotkajervi anslår at den kunne veie omlag 250 kilo.

– Han kom egentlig bak oss for å få lukta av oss. Den ville kanskje sjekke om vi var konkurrenter ettersom han hadde binna for seg selv der. Og straks den fikk lukta av oss forsvant han temmelig fort, forteller han.

– Sikrest og tryggest uten våpen

Hermann Sotkajervi har siden han var 14 år filmet og jaktet på bjørn. Han synes det er et paradoks at bjørn stort sett har angrepet menn med våpen.

– Hvis man har nervene under kontroll går det som regel bra. Er det imidlertid en som er lessen og finner på å skyte, så kan det bli farlig. Blir det skadeskyting og bjørnen eventuelt angreper, så kommer han i byks på fire-fem meter. Det er da situasjonen virkelig kan bli farlig, sier Sotkajervi til NRK.

Han mener det er tryggere å gå i områder ubevæpnet.

– Tryggheten er at man går vekk fra et område. Har man imidlertid våpen tenker man at det ikke er så farlig. Statistikken viser jo at de som er blitt angrepet er jegere med våpen. Det er ingen bærplukkere som er blitt angrepet av bjørn. Derfor er det et tankekors at dem bjørnen har angrepet er menn med våpen, sier Hermann Sotkajervi.

I løpet av de siste årene har bjørnen gått til angrep på mennesker i Sverige.

– Man må huske på at bjørnetettheten er mye større der enn i Norge. Derfor kan man ikke sammenligne forholdene i Sverige med de man har i Norge, sier han.

– Føler meg trygg

Tor Røislien sier at han følte en stor trygghet ettersom han var sammen med Sotkajervi.

Fra Folk-dokumentaren Bjørnemannen

Her sniker Hermann Sotkajervi seg inn på en ungbjørn.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg var ikke redd. Hadde jeg vært alene så vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det. Det ville nok føltes som veldig ubehagelig selv om jeg vet at bjørnen ikke ville ha angrepet meg, sier mannen fra Lillehammer.

Sist sommer var Røislien også ved Nyrud politistasjon i Pasvikdalen.

– Jeg går fortsatt i skogene. Hvis du ikke ønsker å møte bjørn må man lage lyder. Derfor er jeg trygg, forteller han.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.