Hopp til innhold

Truet med å ta «matpengene» fra gamle og syke

Mattradisjoner på sykehjem for samiske pasienter skulle styrkes, men Sametinget mistet tålmodigheten.

Sametingsplenum

Sametinget har bevilget 180.000 kr til et matprosjekt.

Foto: Berit Nystad / NRK

For snart fire år siden bevilget Sametinget 180.000 kroner til et prosjekt som har som mål å styrke samiske mattradisjoner på sykehjem og heldøgnsboliger. 135.000 kroner ble utbetalt til Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester for samisk befolkning.

I begynnelsen av mars i år skriver Sametinget dette i brevet til utviklingssenteret som ligger i Karasjok:

– På bakgrunn av at Sametinget ikke har mottatt regnskap og rapport, er resttilskuddet på kr 45.000 annullert. Samtidig ber Sametinget om en redegjørelse for den del av tilskuddet som er utbetalt.

Problemer med medlemmene

Noen uker senere svarer det nasjonale senteret:

– Vi er kommet i gang, men det har vært vanskelig å fullføre prosjektet innen 31.12. 2014 fordi alle medlemmene som skulle være med i prosjektet, har hatt problemer å delta. Nå har vi imidlertid fått forsikringer om at andre vil delta i gruppen, og derfor vil vi fortsette med arbeidet, skriver fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad og leder for senteret, Kristine G. Grønmo.

På Sametinget er avdelingsdirektør Magne Svineng villig til å utsette fristen for innsending av dokumentasjon til 31. desember i år.

– Matglede er viktig for eldre

Utviklingssenteret skriver at de vet at dette prosjektet må gjennomføres før eller siden slik at samisk mat kan bli tradisjon i omsorgsboliger og institusjoner.

– Vi vet også at det er ingen andre som vil ta dette ansvaret, skriver Nystad og Grønmo.

Mens Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester for samisk befolkning har jobbet i snart fire år med dette, har mange beboere ved institusjoner midt i Sapmi spist ferdigmat .

Også landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) har vært opptatt av dette.

– For samiske eldre gir samisk mat mye glede , sa hun da hun besøkte Karasjok i fjor vinter.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK