Hopp til innhold

- Trist for landbruket i Finnmark

– Regjeringen vil ta fra småbøndene og gi til de store. Konsekvensene av dette er enorme for landbruket, og spesielt i Finnmark, sier lederen i Finnmark Bondelag.

Kløkstad-gård

Tilbudet regjeringen kom med i årets jordbruksoppgjør kan i verste tilfellet bety at mange gårdsbruk må legges ned i Finnmark og i distriktene ellers i landet.

Foto: Dan Henrik Klausen

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt i dag jordbrukoppgjøret med staten. Grethe Liv Olaussen er selv bonde, og leder for Finnmark Bondelag og for Norsk Landbruksråd.

Les også:

- Brudd i jordbruksoppgjøret

- Bønder i Tana demonstrerte

- Vil satse som bonde

Hun mener at tilbudet regjeringen kom med var skuffende dårlig og at konsekvensene vil være svært negative. Men hun innrømmer at hun var forberedt på at tilbudet deres ikke kom til å være særlig positivt.

– Vi trodde likevel at når ministeren har reist rundt og prøvd å sette seg inn i landbrukssitusjonen og vært 3 turer i Finnmark, så skulle hun greie å se konsekvensene av det de selv gjør som regjering, sier Olaussen.

Grethe Liv Olaussen

Leder i Finnmark Bondelag, Grethe Liv Olaussen, er redd for at mange gårder i Finnmark må legges ned hvis regjeringen får det som de vil.

Foto: Bondelaget

Verst for bønder i Finnmark

Selv om regjeringen påstår at det vil bli like lønnsomt å drive gård i Finnmark som ellers i landet, vil det bli kuttet i investeringsordningene for landbruket i de samiske områdene og ellers i Finnmark. Og i Finnmark er det dyrere å bygge og investere i jordbruket enn det er ellers i landet.

Dette kan resultere i at de mindre gårdsbrukene får dårligere økonomi. Dersom de må slutte på grunn av det, vil ikke de store gårdsbrukene greie å ta unna all produksjonen som gjennomsnittsbrukene og de mindre gårdsbrukene står for i dag.

Mindre mat

Bondelagslederen forteller at hvis gårdsbruk legges ned betyr det færre produksjoner som vil gi mindre tilførsel av melk til meieriene, og mindre tilførsel av kjøtt til slakteriene.

Det vil også bli færre bønder som betyr et mindre og dårligere fagmiljø. Bønder er nesten avhengige av andre bønder for å kunne utveksle kompetanse og erfaringer med hverandre.

– Dermed vil det også bli vankselig for de store gårdbrukerne i det lange løp, sier hun.

Statens tilbud går nå til Stortinget for behandlig hvor alle partiene skal være med.

– Jeg håper de tenker seg om, for det er en voldsomt strukturendring for landbruket som legges opp til her. Dette er rett og slett triste greier, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad