Hopp til innhold

Vil ha slike skilt i hele Nord-Troms

Norsk Målungdom mener at alle kommuner i Nord-Tromsø bør gjøre som Storfjord har gjort, men Lyngen-ordfører synes initiativet kommer fra feil hold.

Skibotn skilt

Norsk Målungdom mener at Storfjord kommune er et godt eksempel som andre kommune bør etterfølge.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Sølvi Jensen

Ordfører Sølvi Jensen mener at et skiltinitiativ bør komme fra lokalbefolkninga.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

– Jeg har forsåvidt ikke noe problem med å ta en slik diskusjon, men jeg føler ikke noe press for å gjøre det. Det presset bør etter min mening komme fra lokalbefolkningen for å si det sånn, sier ordfører Sølvi Jensen (Ap) i Lyngen.

Det er Norsk Målungdom som ber kommunene i Nord-Troms om å skilte både på samisk, kvensk og norsk, slik som Storfjord har gjort.

Et vedtak om å synliggjøre det språklige mangfoldet i landet, ble fattet på ungdomsorganisasjonens landsmøte, som da også innebærer en økt synliggjøring og bruk av det samiske språket.

Leder Karl Peder Mork sier at mållaget ikke ser noen grunn til at samisk språk bare skal være synlig i de samiske områdene. Han mener offentlige bygg i hele landet bør være skilta på både bokmål, nynorsk og samisk.

Vil synliggjøre alle tre språk

Organisasjonen mener at alle tre språk burde vært synliggjort da språkene har vært brukt side om side i disse områdene før i tiden, og at for bare to-tre generasjoner siden var alle tre språk i bruk i dagliglivet.

Kåfjord kommune ble innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet i 1992, og siden da har man skiltet alle kommunale bygg. Etter den tid er det bare Manndalen som er skiltet på samisk – Olmmáivággi.

De fleste kommunene i Nord-Troms er villige til å ta opp dette i regionrådet, som er et fellesråd for de seks kommunene. Lyngen-ordføreren er imidlertid betenkt med å ta slike avgjørelser hurtig.

– Men det er mulig å diskutere dette i formannskapet eller levekårsutvalget om befolkningen ønsker det, sier Sølvi Jensen.

– Positivt for samer og kvener

Ordførerne i Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy er villige til å ta opp saken på regionrådet for Nord-Troms.

Skjervøy-ordfører Torgeir Johnsen (Kystpartiet) sier at trespråklig skilting ville vært naturlig også i Skjervøy, selv om det i dag bare er en liten samisk befolkning og nesten ikke noe kvensk i kommunen.

Torgeir Johnsen mener at alle kommunene bør jobbe for dette sammen.

– Det ville fått en virkning, at det ikke bare er en kommune som skiller seg ut. Det ville vært positivt for alle seks kommunene tror jeg, og spesielt for den samiske og kvenske befolkningen i dette området, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK