Hopp til innhold

Usikker om kommunen skal følge stedsnavnloven

Kåfjord kommunestyre har godkjent 11 stedsnavn på samisk, norsk og kvensk. Hittil har kommunen fulgt stedsnavnloven om å bruke det samiske navnet først, men ordfører vet ikke om de skal følge den nå.

Olmmáivággi godkjent på samisk

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros er usikker på om de skal følge stedsnavnloven når de nå skilter de nye stedsnavnene i kommunen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Kommunestyret i Kåfjord vedtok 11 stedsnavn godkjent på samisk, norsk og kvensk. Olderdalen fikk en helt ny vri på samisk, det ble verken Dálošvággi eller Dálvvesvággi.

Lang prosess

Svein Leiros

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros sier at de ikke har tatt stilling til om det samiske eller norske stedsnavnet skal stå øverst på stedsnavn skiltene i kommunen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Arbeidet med å finne stedsnavn har vart i nærmere 20 år, men ordfører i Kåfjord Svein Leiros sier at det ikke har vært politisk uvilje som er skyld i at det har tatt så lang tid.

– Enkelte navn har vært vanskelig å fastsette, og det er nok grunnen til at det har tatt så lang tid, sier Leiros.

Nå gjenstår det å få plass skilt på de stedene som har fått godkjent navnene.

Olderdalen var foreslått med tre forskjellige navn på samisk, Dálošvággi, Dálvvesvággi og Dálusvággi. Kommunestyret gikk inn for Dálusvággi, med Dálvvesvággi som undernavn. På vegskilt vil Dálusvággi bli navnet på samisk. Dálvvesvággi blir også registrert som undernavn i kartverkets nettsteder.

Hva skal stå øverst?

Nå når kommunen har valgt å ha stedsnavnene på tre språk, må også vegskilt komme opp på de språkene. Kultur- og språkkonsulent i Kåfjord kommune, Inger Åsli sier at kommunen hittil har brukt stedsnavnloven når de har satt opp skilt.

– Se på kommunenavnet og bygda Manndalen, de er på samisk først, sier hun.

Men ordfører i kommunen, Svein Leiros sier at de ikke har tatt stilling til hvilke språk skal stå øverst på skiltet.

– Det blir nok debatt på det.

Hør ordfører i Kåfjord, Svein Leiros:

Svein Leiros om trespråklig stedsnavn i Kåfjord.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK