Hopp til innhold

Tre av fire australiere vil at landets urfolk skal anerkjennes i grunnloven

73 present av de spurte i en undersøkelse vil at Australia skal anerkjenne landets urfolk i grunnloven.

Aboriginere demonstrerer

Australske urfolk er ennå ikke anerkjent i den australske grunnloven som urfolk. Landet har heller ikke ratifisert Urfolkskonvensjonen.

Foto: ANOEK DE GROOT / AFP

Et stort flertall av australierne mener at grunnloven bør endres for å anerkjenne urfolk, og fjerne klausuler som diskriminerer på grunnlag av rase. Det viser en studie ved Australian National University.

I telefonundersøkelsen har mer enn 1200 mennesker blitt spurt, skriver The Guardian.

Undersøkelsen tok sikte på å finne ut hva opinionen mener om den urettferdigheten og de sosiale ulempene aboriginerne og Torres Strait Islanders lever under.

Undersøkelsen viser at 82% av australiere støtter fjerning av klausuler i grunnloven som diskriminerer på grunnlag av rase.

Og 73%, eller nesten tre av fire australiere, mener at australske urfolk fortjener en spesiell plass i landets grunnlov.

Folkeavstemning i 2017

Australia har ennå ikke ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter eller ILO-konvensjon nr. 169 (ekstern lenke) om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989.

Konvensjonen er ratifisert av 22 land, blant annet av Norge.

Tony Abbott

Statsminister Tony Abbott.

Foto: MARK GRAHAM / Afp

Australias statsminister Tony Abbott vil at rettighetene til landets urfolk skal grunnlovfestes. Han vil derfor foreslå en folkeavtemning om dette i 2017.

Men for at noe slikt skal bli vedtatt, må et flertall av folket støtte forslaget og det må være et flertall i alle Australias seks delstater.

I dagens grunnlov er ikke aboriginerne og de opprinnelige innbyggerne i Torres Strait Islands anerkjent som landets første mennesker.

I motsetning til i andre nasjoner som er bosatt av europeere, som Canada og New Zealand, nevnes ikke urfolk i det hele tatt i Australias grunnlov.

Urfolk i Australia utgjør om lag 2,5% av landets 24 millioner mennesker. Generasjoner med diskriminering og elendige sosiale forhold har ført til at mange urfolk sliter med dårlig helse, lav utdanning og liten sysselsetting.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.