Timimie: – Jeg er ikke han eller henne, jeg er den

Timimie Märak beskrives ofte som aktivist. Både urfolks-, feminist- og queeraktivist. Selv mener Märak at å kalle noen aktivist er behovet for å sette folk i bås.

Kvinne- eller mannebåsen er heller ikke noe alternativ.

– Jeg har maskulint og feminint i meg men jeg er ikke noen av de. Jeg er en person, så da er mitt pronomen den. På samisk er det enklere, der sier man «son» om en person, sier Timimie Märak bestemt.

Märak er klar over at utsagnet kan provosere mange. Utsagn og ord er det den, altså Timimie, lever av.

Poesislam.

Gir motstand mot urettferdighet

Den som god poet vil bli må ha ordet i sin makt. Da hjelper det at det er noe Märak trenger for å eksistere.

– Poesi er noe jeg behøver for å ha det bra. Jeg har behov for det på samme måte som jeg trenger å puste. Poesien er noe jeg trenger for å roe meg ned, sier Timimie Märak.

To ganger har hun kommet på andreplass i Sveriges nasjonale poesislam-konkurranse.

– Det er ikke som om at jeg venter på inspirasjon. Iblant har poesien en måte å kanalisere ut alt som skjer innvendig. Uansett om det er positivt, grov angst eller et budskap som må ut.

Med sylskarpe ord og poesi kommer også meningene hennes godt fram. Hun tåler ikke urettferdighet.

Hennes meninger har ført til at hun kalles aktivist.

– Kaller du deg selv aktivist?

– Både ja og nei. Jeg tenker at det er fordi at jeg åpner kjeften at folk kaller meg aktivist. For meg er aktivisme det at jeg er aktiv i min motstand. Det å stille opp og si ifra.

– Men å si imot sexister og rasister, det er jo vanlig folkeskikk.

Nå gjester Märak Studio Sápmi. Talkshow-programmet som produseres av NRK Sápmi.

Filmstjernen håper på egen reinflokk

Ei annen som heller ikke er redd for å si sine meninger er Lene Cecilia Sparrok. Også hun er gjest i Studio Sápmi.

Sparrok vant nylig prisen for beste kvinnelige hovedrolle i Sveriges mest prestisjetunge filmpris – Guldbaggen.

Man kan trygt si at hun er Sápmis store filmstjerne for tiden.

I filmen «Sameblod» spiller hun Elle Márjá, som fornekter at hun er same. Filmen vant fire Guldbagger, deriblant publikumsprisen. Sameblod har møtt begeistring verden over, og vunnet en hel haug med priser.

– Jeg var utrolig overrasket da jeg fikk Guldbaggen. Jeg hadde ikke engang skrevet tale, forteller Lene Cecilia Sparrok med ivrighet.

Tidligere har Sparrok sagt at hun ikke har tenkt å satse videre på en filmkarriere. Til tross for at hun i år er kåret til Sveriges beste skuespiller, så har hun ikke endret mening.

– Jeg vil si at beina mine er godt plantet på jorda. Jeg er fortsatt reindriftslærling, og det er det jeg kommer til å prioritere.

– Så får man se om det kommer noen filmjobb i mellomtiden. Det vet man jo ikke enda. Jeg har ikke undersøkt, sier hun med et lurt smil.

I filmen «Sameblod» forlater Lene Cecilias karakter reindriften til fordel for bylivet. Personen Lene Cecilia er tvert om.

Hun håper på å bygge sin egen reinflokk.

All oppmerksomheten eller «kjendislivet» har ikke gitt mersmak.

– Jeg blir veldig rørt når folk kommer bort til meg og sier at de kjenner seg igjen i Elle Márjá, og jeg blir glad når folk sier at jeg har gjort det bra i filmen. Men jeg kan ikke si at noe kjendisliv er noe for meg, sier hun bestemt.

– Kan jeg kalle meg litt sånn «sami-ish»?

Ei som nylig har fått kjenne litt på kjendislivet er Cecilie Gjennestad. Hun er produksjonsleder i NRK Sápmi og varaordfører i Porsanger.

I kortserien «Samish» kommer hun med sine tanker om identitet. Identitet av å vokse opp i et samisk samfunn.

– Jeg tror mange føler seg ekskludert fra det samiske samfunnet, og at det kan oppleves vanskelig å være godtatt som same uten å måtte forklare sin slektstilknytning, sier Gjennestad i en av episodene.

Hun mener selv at hun er «sami-ish», og lærer seg for tiden samisk. Temaet har skapt debatt i sosiale medier. Også hun er gjest i sesongens siste episode av Studio Sápmi.

Se sesongavslutningen på Studio Sápmi her!