Hopp til innhold

Tilbyr 20 millioner og arbeidsplasser

På mandag skal formannskapet i Kautokeino behandle det nyeste tilbudet fra Arctic Gold der de blant annet tilbyr 20 millioner kroner til kommunen og arbeidsplasser til kommunens innbyggere.

Lars-Åke Claesson / gruvevirksomhet (montasje)

Lars-Åke Claesson, direktør i gruveselskapet Arctic Gold er optimistisk før både formannskaps- og kommunestyremøtet i Kautokeino.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har sittet sammen to ganger og forhandlet frem teksten sammen med fire eller fem av kommunestyrerepresentantene. I prinsippet er vi enige om teksten og innholdet i dette og så skal dette behandles i formannskapet på mandag, sier direktør i Arctic Gold, Lars-Åke Claesson til NRK Sápmi.

Satser på samisk kultur

Det Arctic Gold tilbyr Kautokeino kommune for å få satt i gang planprogram for mulig gruvedrift i Biedjovággi, er 20 millioner kroner som skal være med å styrke kommunens næringsfond, samt at det skal satses på samisk kultur.

Arctic Gold vil også med denne avtalen, hvis det går igjennom i kommunestyremøte 16. desember, forplikte seg til i størst mulig grad å rekruttere lokal arbeidskraft.

Kommunestyremøte i Kautokeino

På mandag skal formannskapet i Kautokeino kommune se på avtalen fra Arctic Gold, og deretter skal kommunestyret (bildet) behandle både avtalen og den nye søknaden fra Arctic Gold.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Avtalen skal godkjennes av kommunestyret og av Arctic Golds styre innen den er gyldig, forklarer Claesson og sier at denne avtalen er en del av søknaden om å få starte opp et planprogram i Biedjovággi.

Optimistisk direktør

Til tross for at Arctic Gold har fått nei til planprogrammet fra kommunestyret i Kautokeino tidlligere, så er direktøren optimistisk før møtet den 16. desember.

– Ja, med de to møtene vi har hatt den siste tiden der vi har fått på plass disse tiltakene som nevnes i avtalen, så er dette en viktig del som vi har klargjort fra bedriftens side i tillegg til gruveplanene, sier Lars-Åke Claesson.

Hva syns du er det viktigste i denne avtalen som dere har lagt frem?

– Det viktigste er at vi viser folk og almennheten i samfunnet at vi er klar for å satse enda mer enn bare selve gruveprosjektet, sier han og peker på ringvirkningene som gruvevirksomhet vil skape i samfunnet.

Tviler på et "nei" fra kommunestyret

Lars-Åke Claesson tror ikke at de vil få et negativt svar fra kommunestyret denne gangen, men hvis kommunen atter en gang stemmer nei for et planprogram, så kan han ikke si sikkert hva de gjør videre.

– Vi vet ikke hva som skjer da. Nå har jo Justisdepatementet ytret seg veldig svakt i sin hjelp til kommunen, der de spurte om departementet om hvordan de kunne bruke plan- og bygningsloven. Det er opp til kommunen å bestemme hvordan de forholder seg til dette, sier Claesson.

Hør intervjuet med Lars-Åke Claesson:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK