Hopp til innhold

Tidligere sameradio-sjef: – «Jan Olsen» er platt humor

– Dette føyer seg inn i rekken av at det er morsomt når det går ut over andre; som lavpannet humor, sier Odd Mathis Hætta. – «Jan Olsen» spiller på fordommer nordmenn gjerne har overfor samer, svarer Lønsj-programlederen.

Odd Mathis Hætta

TIDLIGERE SAMERADIOSJEF: Odd Mathis Hætta er i tillegg pensjonert førsteamanuensis og forfatter. Han har fulgt med på hvordan samer omtales i media.

Foto: Mathis Hætta / NRK

– Det er morsomt når det går ut over andres egenskaper og karaktertrekk. Men det kan da oppleves av de det går ut over, som lavpannet humor – og som da er krenkende.

Dette sa tidligere sameradiosjef, Odd-Mathis Hætta, i programmet Frokostradio på NRK P1+ nylig.

– Men andre innad samme gruppe kan synes at dette er ok, sier Hætta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lønsj med Rune Nilson og Torfinn Borkhus

LØNSJ PÅ NRK P1: Programmet sendes hver ukedag mellom klokken 11 og 12, og ledes av Torfinn Borkhus (t.v.) og Rune Nilson.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Vil nyansere «Jan Olsen»-omtalen

Odd Mathis Hætta er en av mange som har fått med seg Lønsj-innslagets popularitetsøkning både blant samer og andre radiolyttere.

Men Hætta ønsker å nyansere omtalen av Jan Olsen.

– På 1520-tallet skrev en erkebiskop at samene skiller seg ikke meget fra aper. Annet eksempel er Honningsvågrevyen som har sunget om «brotæst-folket mens do nordmann lå og sov», forteller Hætta.

– Kan betraktes som rasistisk

– Det er mange som betrakter de nevnte eksemplene som rasistiske. «Jan Olsen» føyer seg inn i rekken her.

– Liker du ikke Jan Olsen? Synes du Rune Nilson går over streken?

– For meg virker dette først og fremst veldig platt, svarer Odd Mathis Hætta.

– Gutter fra kysten apet etter oss

– Er «Jan Olsen» sårende humor?

– Vel, jeg har selv opplevd noe ala dette. Jeg lærte jo norsk først som 15-17-åring. Da hendte det gjerne at gutter fra Hammerfest og andre kystområder hermet etter oss samegutter som snakket dårlig norsk. De oppfattet nok oss som lite intelligente,

– Dette var deres beste «våpen» i konkurransen om jentene. Da apet de etter oss for å vise jentene hvor dumme vi var, svarer Hætta.

(Artikkelen fortsetter under «Jan Olsen»-innslaget)

– Fleiper med nordmenns fordommer

Lønsj-programleder Rune Nilson har tidligere uttalt at den samiske støtten overfor «Jan Olsen»-innslaget er rørende.

Han mener figuren dreier seg om å spøke med samer, og ikke om samer.

– Som regel er det jo Jan Olsen som kommer best ut av våre samtaler. Han er en anledning å spille på fordommer som nordmenn gjerne har overfor samer, sier Nilson.

Hætta: – Ikke surpottet

– Jan Olsen driver jo blant annet med lemen-oppdrett, rakettrampe og oljeraffineri. Dette er absurd humor. Bortsett fra den knappe måten å svare på, så er det vel ikke noe typisk samisk i det innholdet, sier Rune Nilson.

– Jeg er ikke en surpottet fyr som avskyr humor. Jeg kan sette pris på både Honningsvågrevyen og Jan Olsen, sier Odd Mathis Hætta.

– Men det er hårfin balanse mellom det intelligente og det imbesile, tilføyer han.

  • Hør også Nilson fortelle om Jan Olsen i «Bakoversnakk» på NRK P1+:
Bakoversnakk. De gode historiene fortalt av de som har laget og de som har lyttet på radio. Gjest hos Ingegerd Henriksen: Rune Nilson.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK