Hopp til innhold

Tidenes asfaltering imponerer lite

I år har det luktet asfalt over hele Nord-Norge, påstår Statens vegvesen. Men «asfaltsame» Geir Ole Fredeng er likevel ikke imponert.

Asfaltering

585 nordnorske kilometer har fått nytt dekke i år. Her fra asfaltering i Nord-Troms i september.

Foto: Statens vegvesen

Geir Ole Fredeng

FORSTÅR LITE AV SKRYTET: – Vi legger lite merke til vegforbedringene, sier lastebileier Geir Ole Fredeng.

Foto: Ingvill Sunnby / NRK

– Statens vegvesen kan gjerne skryte. Men vi som kjører daglig på veiene i Nord-Norge, merker ikke særlig til de forbedringer som de skryter av, svarer Fredeng som er kjent fra NRKs TV-serie «Melkeveien». .

Fredeng som i TV-serien kalte seg for «asfaltsame», driver melkebilfirmaet Fredeng AS i Karasjok.

– Driver med lappverksarbeid

Ifølge Statens vegvesen har totalt 585 kilometer veg fått nytt dekke i Nord-Norge. Fredeng synes det er bra at der blir mer asfaltering.

– Men mitt inntrykk er at Statens vegvesen driver med lappverksarbeid. Asfalteringen skjer bare korte strekninger, for så å flytte maskinene til et annet sted. Dette må jo være dyrt, svarer Fredeng.

Store utgifter

Firmaet hans har fem lastebiler med en årlig kjørelengde på totalt cirka en million kilometer.

– Dårlige veger fører til større dekkslitasje og dieselforbruk. Men også understellet på bilene kan bli skadet, forklarer Fredeng.

I den forbindelse nevner han spesielt veien langs Tanadalen og veien mellom Karasjok og Kautokeino.

– Det er mye tungtrafikk her, og vi merker store endringer på vegstandarden her. Også her har Statens vegvesen drevet med lappverksarbeid, forklarer Fredeng.

Fakta

Staten og de nordnorske fylkeskommunene har brukt til sammen 555 millioner kroner på asfalt i 2014. Asfaltering av E6 og de andre riksvegene har kostet 343 millioner kroner, mens resten er fordelt på fylkesvegstrekninger fra Bindal i sør til Sør-Varanger i nordøst.

Totalt har 360.000 tonn asfalt gått med til å vedlikeholde vegene i regionen. Dette er 24 prosent mer enn i 2013. I tillegg kommer asfaltering på nyanlegg, og her har også aktiviteten i Nord-Norge vært rekordhøy i år.

Ekstra løft

– Både staten og fylkeskommunene har tatt et ekstra løft i år og prioritert dekkelegging, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak i en pressemelding

Årets innsats på riksvegene tilsvarer det som er beregnet for å stanse forfallet, men regionvegsjefen understreker at det fortsatt er et stort etterslep og også mange andre utfordringer med vedlikehold av vegnettet i landsdelen.

Fylkesvegene er også jevnt over i dårligere forfatning enn riksvegene. Men Torbjørn Naimak håper at mange nordlendinger har fått merke årets forbedringer.

Totalt har riksvegene i Nord-Norge fått 335 kilometer ny asfalt, hvorav om lag halvparten er lagt på E6 mellom Helgeland i sør og Porsanger i nord. 250 kilometer fylkesveg har fått ny asfalt, og innsatsen er fordelt på 84 forskjellige strekninger. I tillegg er det lagt nytt dekke på 12 kilometer gang- og sykkelveg.

Prioritering

Det er i hovedsakelig veger med mer enn 25 millimeter dype spor eller med dekkeskader som blir prioritert for asfaltering. Statens vegvesen bruker egne målebiler for å kartlegge utviklingen av spor og jevnhet, samt bildedata. Trafikkmengde har også betydning for hvor ofte en veg får nytt dekke, både fordi det er her spor utvikles raskest og fordi risikoen for ulykker er høyest på veger med stor trafikk.

De samlede budsjettene og endelige planene for asfaltering i 2015 er ikke klare. Regionvegsjef Torbjørn Naimak håper at dekkeleggingen neste år blir opp mot samme nivå som i 2014.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.