Hopp til innhold

Beaivváš-sjefen forventer midler til nybygg

I morgen offentliggjør regjeringen sitt reviderte nasjonalbudsjett. Det samiske samfunnet skriker etter tilleggsbevilgninger.

Beaivváš, teaterstykket Hevn

Beaivváš har startet arbeidet med det nye stykket «Hevn/Mávssaheapmi». På litt teatralsk vis viser produksjonsteamet hva de har å slite med.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Rolf Degerlund

Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Forholdene her er uholdbare. Det er usedvanlig vanskelig å drive teater i en helseskadelig bygning. Derfor forventer jeg at teateret endelig skal få midler til et nytt teaterbygg, sier teatersjef Rolf Degerlund.

Onsdag 11. mai legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2016.

For drøye to uker siden måtte hovedverneombudet i Kautokeino kommune stenge store deler av kulturhuset i bygda på grunn av helserisiko forårsaket av muggsopp.

Beaivváš samiske nasjonalteater har holdt til i dette bygningskomplekset helt siden begynnelsen av 1980-tallet. Muggsoppen og stengningen av de mest skadde delene av bygget har dermed stor innvirkning på driften av teateret.

De måtte avlyse en teaterforestilling og har ellers store utfordringer med å tilpasse daglig drift til situasjonen.

En bisarr start

Produksjon av forestillingen «Hevn/Mávssaheapmi» har så smått begynt. Stykket blir etter planene vist for første gang kommende høst.

Det første produksjonsmøtet til oppsetningen fikk imidlertid en rimelig bisarr start, der det tekniske innholdet i produksjonen fikk mye fokus sammen med kulturhusets luftkvalitet.

Sven Henriksen

Sven Henriksen har skrevet manus til «Hevn/Mávssaheapmi».

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

På møtet deltok blant annet produksjonens scenograf, teatersjef/instruktør, lydtekniker, musiker, videoekspert, rekvisitør, kostymedesigner og lysdesigner. I disse muggsopp vs. Kulturhus tider, så var møtedeltakerne kledd på teatralsk vis, mens blant annet scenografien ble sett litt nærmere på.

«Mávssaheapmi /Hevn» er en nyskrevet teaterstykke av den samiske dramatikeren Sven Henriksen. Stykket tar for seg brytningene i det moderne samiske samfunnet. Enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn settes på prøve når mineralindustrien for alvor gjør sitt inntog i Sápmi. Etablerte tankesett og oppfatninger blir utfordret i møte med den nye tiden.

Urpremieren er fredag 7. oktober.

Daværende teatersjef Haukur J. Gunnarsson uttalte for tre år siden at det samiske nasjonalteaterets bygning er en skam for det samiske folk. Dette er Degerlund helt enig i.

– Dette er rett og slett en skam for styrtrike Norge!

– Mulighet til å rette på krisebudsjettet

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) har klare forventninger til årets reviderte nasjonalbudsjett når det legges fram denne uken. Tråante 2017 er en av dem.

Kirsti Guvsám

Parlamentarisk leder Kirsti Guvsám (NSR).

Foto: Pressebilde / NSR

Parlamentarisk leder og sametingsrepresentant for NSR Kirsti Guvsám mener regjeringen nå har muligheten til å rette opp fjorårets lave bevilgninger.

– Det er store behov i det samiske samfunnet. Budsjett til samiske formål er en reell nedgang i forhold. Nå som det skal revideres har regjeringen og et flertall på Stortinget, mulighet til å rette på dette, sier Guvsám.

Neste år er det 100 år siden det første samiske landsmøtet ble holdt, og det planlegges et stort jubileum i Trondheim i februar.

– Det er ikke tvil om at Tråante 2017 må få tildelt midler i det reviderte budsjettet. Til nå er det smått med bevilgninger fra myndighetene. 100-årsmarkeringen er et svært viktig jubileum for hele det samiske folk, der vi blant annet feirer vår politiske oppvåkning og demokratiske utvikling. Jeg vil si så pass at det vil være en skandale for Regjeringen dersom dette ikke støttes.

Guvsám vil også trekke fram det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.