Sverige og Finland ligger 30 år etter Norge i samisk helsetjeneste

Ifølge ham har Finland og Sverige ikke klart å utvikle det samme tjenestetilbudet for samiske pasienter som Norge har.

I dag inviterer Sámi Doaktáriid Searvi / Samisk legeforening til et åpent helseseminar i Tromsø, og teamet er «Hvordan er helsetjenester til samisk befolkning – med innblikk på dagens og framtidens helsetjenester».

Leder Ole Mahtis Hetta er bekymret for situasjonen for samiske pasienter i Sverige og Finland.

– Dårlig kommunikasjon og språkproblemer kan ha uante konsekvenser. Pasienten og legen misforstår hverandre og det verst tenkelig er feilmedisinering og at leger ikke stiller riktige diagnoser, sier Hetta.

Norge går foran

Situasjonen er annerledes i Norge. Man har klart å bygge opp flere viktige helseinstitusjoner som for eksempel Samisk nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsevern og rus (SANKS).

I tillegg finnes det flere samiske spesialistlegesentre både i Karasjok og i Porsanger.

Flere sykehus har også ansatt egne tolker som oversetter kommunikasjonen mellom pasienten og legen.

– Dette viser at helsetilbudet for samiske pasienter i Norge ligger langt framme. Vi har jobbet hardt for å få solide helseinstitusjoner. Og nå opplever vi at ungdom som studerer medisin eller psykologi gjerne vil komme tilbake igjen til samiske områder etter endt utdanning, sier Hetta.

Rettighetskampen banet veien

Hetta mener at det er den samiske rettighetskampen på 80-tallet, Alta-konflikten og etablering av Sametinget i 1989 som har banet veien.

Også samiske leger krevde å få etablert samiske helseinstitusjoner. Primus motorer for dette var Knut Johnsen, Egil Utsi, Siv Kvernmo, Per Somby, Cecilie Javo og Ole Mathis Hetta. Nå har alle disse ledende og viktige posisjoner innenfor helsevesenet i Tromsø og Karasjok.

– Det er denne strategien som har ført Norge i førersetet, mener Hetta.

Positiv rekruttering

På 80-tallet var det fem samisktalende leger i Norge. Nå er situasjonen helt annerledes: Samisk ungdom velger å studere helsefag, og det er in å studere medisin og psykologi.

– Et attraktivt kompetansenettverk kan være en viktig årsak til at vi nå opplever en positiv rekruttering av ungdom til helsefagstudier. Ungdom ser at de kan få spennende stillinger og gode forskningsmuligheter innen samisk helse. Hvert år uteksamineres det fem nye leger, forteller Hetta.

Men også folketallet kan utgjøre forskjellen. De fleste samer bor i Norge, og kravet til samiske helsetjenester kan derfor ha vært størst i Norge.

Samisk helsepark

– Etablering av samisk helsepark må være neste skritt, mener Hetta. Ideen ble fremmet allerede i 2011, og har vekt begeistring blant annet i Karasjok kommune og på Sametinget .

En egen arbeidsgruppe har utredet dette, og formålet er å samle ulike tjenester under ett tak, rettet mot samisk psykiatri, rus, somatikk, læring- og mestring og forskning.

Helse Nord har lovet å oppfylle drømmen om en samisk helsepark . – Denne skal være i drift innen fire år, lovet administrerende direktør Lars Vorland i april i år.

• Les også: Over og ut for samisk helsepark?
• Les også: – Staten må ta samisk helseansvar

Få samisktalende leger i Finland

Det er kun i Utsjok blant samiske kommuner i Finland, hvor det i dag finnes en samisktalende kommunelege. Enontekiö og Enare har sykepleiere som behersker samisk.

– Vi merker at pasientene sliter når de skal ta kontakt med legene. De blir ikke forstått, og vi skulle gjerne hatt flere leger som snakker samisk, forklarer Risten-Rauna Magga fra Enare.

Hun er tidligere helsepolitiker og har ledet samfunnsorganisasjonen Sami Soster RY som blant annet gir veiledning innen helse- og sosialsaker i de samiske områdene. Hun har også fått Nordisk samisk likestillingspris for sin kamp for samisk språk og samiske helsetjenester.

Ønsker bedre samarbeid med Norge

De samiske kommunene i Finland sliter med å rekruttere samisktalende til helsevesenet.

– Mange samisktalende leger foretrekker heller å jobbe på sykehusene i Rovaniemi og i Oulu, forklarer Magga.

Hun ønsker en bedre dialog med Norge for å se hvordan man her har klart å bygge opp institusjonene.

– Samiske pasienter som blir lagt inn på sykehusene i Finland, får ingen tilbud som gir rett til å snakke på samisk med en lege, forteller Magga.

Dette mener hun er lite tilfredsstillende.

– Men vi kan ikke gi opp kampen for bedre samisk helsetilbud. Dersom våres barn og ungdom sliter, har vi i dag heldigvis et samarbeid med SANKS i Karasjok. Dette er et skritt i riktig retning, og vi vet hvor vi kan få hjelp til unge folk, sier Magga.

• Les også: SANKS regionskontorer består