Hopp til innhold

Vil ha slutt på unødvendig byråkrati

Altfor mange byråkrater og organer styrer 95 prosent av Norges arealer mener regjeringens faggruppe. – I dag lages det kilovis med unødvendige dokumenter av utmarksforvaltningen, sier ordfører.

Arnt-Ove Andersen fra Tana

Arnt-Ove Andersen fra Tana med en av utmarkas skatter; røye fra Finnmarksvidda.

Foto: Privat

Tanaordfører Frank Martin Ingilæ er ikke i tvil om at det er for mye byråkrati i dagens forvaltning.

– Hvis en enkeltperson i Tana ønsker å føre opp en gamme så medfører dette produksjon av mange kilo dokumenter. En haug med fylkesmenn involveres, og til slutt ender det hele med avslag, sier han til NRK.

Frank Martin Ingilæ

Tanaordfører Frank Martin Ingilæ er positiv til forenklet utmarksforvaltning.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Unødvendig byråkrati

Regjeringens faggruppe foreslår at landets kommuner bør tillegges flest mulig oppgaver. Kommunene bør ha førstelinjeansvaret for alle saker i utmarksforvaltningen.

– Etter hvert har vi fått så mange lover og organer innenfor utmarksforvaltningen at systemet i seg selv skaper unødvendig byråkrati og treghet i beslutningsprosessene, skriver gruppa i en rapport.

Professor Eva Irene Falleth ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ledet gruppa.

Eva Falleth

Professor Eva Falleth ledet regjeringens arbeidsgruppe.

Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

– Hvis det blir slik vi foreslår, så vil brukerne først og fremst merke endringene ved at det er kommunen som alltid er myndigheten de skal ta kontakt med uansett hva slags saker de ønsker å spørre om eller søke om i utmarka, sier Falleth.

Tanaværingen Arnt-Ove Andersen er ivrig jeger og fisker, og i tillegg driver han et firma som tar tilreisende på Finnmarksvidda.

– I dag må man igjennom ei alvorlig stor papirmølja bare for å få greie på hvor man skal henvende seg. Hvis man ikke kommer til rette instans, kan det være at du rett og slett gir opp. Ting tar tid, sier Andersen til NRK.

Maren Esmark

Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Større press på sårbare områder

Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, er glad for at regjeringens faggruppe foreslår gjennomgang av lover og forskrifter samt mer fokus på naturmangfoldet i landet. Hun er derimot skeptisk til noen av forslagene.

– Når kommunene selv får forvalte særlig sårbare områder kan det bli tillatt med inngrep og ferdsel som man kanskje ville sagt nei til i andre instanser, sier hun til NRK.

Naturvernforbundet mener derfor at det fortsatt må være et overordnet statlig ansvar for utmarka.

– Det er viktig at man har en klagemulighet over kommunene som gjør at disse holder seg innenfor det som er de overordnede nasjonale føringene, sier Esmark.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.