Hopp til innhold

Støvet tørkes av Smith-rapporten

På protestmøtet mot norsk fiskeripolitikk tok mange til orde for at det er på tide å ta Smith-rapporten ut av skuffen igjen.

Vardø og Smith utvalgets utredning

Under folkemøtet i Vardø på lørdag tok flere til ordet for at Kystfiskeutvalgets innstilling må kunne brukes i kampen for at leveringsplikten opprettholdes.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Departementet kan ikkje sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, korkje i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten.»

Det var regjeringens og Fiskeridepartementets svar til kystfiskeutvalgets innstilling.

Kystfiskeutvalget som skrev den nesten 600 sider lange utredningen ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Utvalget var av regjeringen satt til å gjøre rede for om sjøsamer og kystbefolkningen ellers hadde en historisk rett til fiskeressursene i fjordene.

Konklusjonen til Smith-utvalget var et lovforslag der Finnmarks fjordbefolkning ble gitt retten til ressursene i fjordene og kysten ut til fire nautiske mil fra grunnlinjen.

Etterlyser lov som sikrer levering av fisk på land

Et opprør har begynt langs kysten. De havgående trålerne opprettholder ikke leveringsplikten. Fiskebrukene på Finnmarkskysten har blitt lagt ned en etter en. Et fåtall gjenstår.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen tok til ordet under protestfolkemøtet i Vardø – han mener det ved hjelp av lover og forskrifter gis rammevilkår for å sikre at fisketrålerne må levere fisken nær der den fiskes opp.
Mange av dem som tok til ordet mente at det allerede finnes et slikt lov forslag som kan anvendes – nemlig Smith-rapporten.

Arne Pedersen

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen lurer på om forvaltningen vil være villig til å gi fjordbefolkningen en lovfestet rett til fiskeressursene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Smith-rapporten er et verktøy som kan anvendes for å få en slik lov på plass mener Pedersen.

– Smith-utvalget har laget en utredning som konkluderer med at kyst- og fjordbefolkningen har en forrang og rett til fisken utenfor kysten vår, spørsmålet er bare om forvaltningen er villig til å innrette seg sånn at det blir en realitet, sier Pedersen til NRK.

Han tror at dersom aksjonen som nå sprer seg langs den nordnorske kysten får den nødvendige støtten fra Fiskarlaget og Landsorganisasjonen i Norge (LO) så vil den kunne føre fram.

Vil ikke blande kortene

Under et folkemøte i Vardø tok Sametingsrepresentant Beaska Niillas,(NSR)ordet.

Han sa at han frykter ordet urbefolkning kan ha gjort mange skeptiske til Smith-utvalgets utredning, før NSR-politikeren la vekt på at denne utredningen dreier seg om en felles rett til fisken for hele kystbefolkningen i Finnmark.

Til NRK sier Beaska Nillas at folkeaksjonen nå ikke dreier seg om fjordfiskeretten, men om at de havgående fisketrålerne må gjøre sin plikt og levere fisken i Finnmark, fylket som de fisker utenfor.

Beaska Niillas

Beaska Niillas mener man ikke skal blande rettighetsspørsmålet for mye inn i saken med leveringsplikten som har ført til opprørte kystbeboere.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Likevel tror han den kan brukes til grunn i diskusjonen.

– Man skal ikke blande rettighetsspørsmålet for mye inn i denne saken, men det er viktig å nevne Smith-utvalgets innstilling, for den er et grunnlag i denne saken, sier Beaska Niillas.

Noen av de andre oppmøtte som tok til orde på møtet mente at Smith-rapporten ikke skulle brukes i sammenheng med kystopprøret som har startet, siden utvalgets innstilling dreier seg om fjordfiskebåter og ikke havgående industritrålere.

Utvalget førte til fjordfiskenemnd

Til tross for at regjeringen ikke gikk med på at fjord- og kystbefolkningen hadde en historisk rett til fiskeressursene, så ble det resultater av Smith-utvalgets utredning. Det ble satt av egne kvoter til kystfiskerne, og en egen Fjordfiskenemnd er nylig utnevnt.

Fjordfiskenemnda skal styrke forvaltninga av fjordfiskeriene med særlig vekt på samisk bruk. Nemnda ble foreslått opprettet som følge av behandlingen av Kystfiskeutvalgets innstilling.

Opprøret mot norsk fiskeripolitikk kan være med på å føre til at kystfiskeutvalgets innstilling blir tørket støv av.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi