Støtter ILO-konvensjonen

Finlands president Tarja Halonen og landets justisminister Tuija Brax, støtter ILO-konvensjon 169 om urbefolkninger.

Tarja Halonen
Foto: Miguel Gomez / AP

Kilde: NRK/Fn Sambandet

Finland har fram til nå ikke ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger.

Presidenten og justisministeren var gjester i Utsjok i forbindelse med åpningen av Sametinget.

Presidenten forteller at hun oppfordrer statsminister Matti Vanhanen og regjeringen til å ratifisere ILO-konvensjonen.

– Jeg håper at vi kan akseptere og ratifisere denne konvensjonen siden vi har jobbet sterkt med minoritetsrettigheter i internasjonalt sammenheng, sier Halonen.

GULDAL: Suoma presideanta dohkkeha ILO suohppamuša

– Bør komme i denne valgperioden

Justisminister Tuija Brax synes også det er på tide at Finland godkjenner ILO-konvensjonen.

– Ratifiseringen bør komme i denne valgperioden, og det er dette jeg skal jobbe med i denne valgperioden, sier Brax.

Norge den første til å ratifisere

Norge ratifiserte ILO-konvensjonen allerede i 1990. I dag er det 19 land som har ratifisert denne konvensjonen.

ILO-konvensjon 169 om urbefolkninger

Et hovedprinsipp i denne konvensjonen er at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart på varig basis, til selv å bestemme prioriteringer og retning for egen utvikling, og til å bli rådspurt om og delta i gjennomføring av vedtak som kan påvirke deres liv og livsform.

Konvensjonen har klare bestemmelser om respekt for tradisjonelle verdier, institusjoner og sedvanerett. Den understreker landområders og territoriers betydning for urfolks liv og egenart.

Oanehaččat

  • Bahčásan guovžža goddon

    Guovžža mii báhčasii suovveávžžis Unjárggas, goddui ikte eahkedis. Dat lei okta eanadat guovžža mii dettii sullii 160 kilo. Dan dieđiha Finnmárkku stáhta luonddubearráigeahčču Eliid regionálaovddasvástideaddji Magne Asheim. Stáhta luonddubearráigeahčču ovttasbargái báikkálaš gielda- bivdojoavkun gávdnan dihtte guovžža, ja maŋŋit maŋŋágaskabeaivve válde atnui helikoptera, ja nu dat gávdnui. Asheim lohká vel ahte lea lohpi goddit ovtta guovžža vel dán guovllus.

  • Miellačájeheapmi Kárášjogas

    Odne lágiduvvo miellačájeheapmi Kárášjogas báikkálašpolitihkkárii mearrádusa vuostá, go eai áigu váldit vuostá Syria báhtareaddjit. Gieldda mearridii jo giđđat ahte eai áigu báhtareaddjit váldit vuostá, muhtto okta akšuvdnajoavkku álggaheaddjin, Pål Hivand lohká ahte ášši lea sturron dan rájes, ja politihkkárat berrejit dál váldit ovddasvástádusa ja veahkehit olbmuid mat leat heađis.