Hopp til innhold

Stor turistøkning i Nord-Norge

Tallene viser at næringslivet i Finnmark har hatt stor aktivitet i mai, men det er ikke alle som kjenner økningen.

På tur til Nordkapp

Bobiler på tur til Nordkapp etter en rast i Karasjok.

Foto: Piera Balto / NRK

– Hovedårsaken at Finnmark har hatt en fantastisk maimåned i år er først og fremst forretningstrafikken. Det er da summen av kurs og konferanse trafikken og yrkestrafikken. Og den har totalt for Finnmark vært på hele 41 prosent i mai, forteller NHO avdelingsdirektør for reiseliv i Nord-Norge, Geir Solheim, fornøyd.

Det har vært en økning i både ferie-, fritids-, yrkestrafikk-, kurs, og konferansereiser.

– Når vi ser at Nord-Norge har totalt 21 prosent og Norge har hele 8 prosent, så er jo det fantastisk økning. Det har også vært en fin økning på ferie og fritidstrafikken, men totalt for mai så er den på 10 prosent økning.

Stor økning både for hoteller og for campingplasser

Det har vært en fin økning både for hoteller, campingplasser og hytter. Totalt på hele 27 prosent for mai måned når det gjelder Finnmark. Så dermed kan det konkluderes med at maimåned har vært en fantastisk flott måned for reiselivs bedrifter i Finnmark.

– Det som trekker turister hit i mai, er jo overgangen mellom vinter og sommer. Så det er helt klart at vi har en økning på ti prosent også i ferie- og fritidstrafikken i mai for Finnmark, det er jo veldig bra, mener Solheim.

Finnmark ligger helt klart lengst fra markedet

– Vi vet jo at busstrafikken er noe på tilbaketur. Så det vil si at det er flere enkelt turister, kanskje da spesielt fra nabolandene Sverige og Finland. Som legger turen til Finnmark i mai, forteller Solheim.

Geir Solheim

NHO avdelingsdirektør for reiseliv i Nord-Norge, Geir Solheim, er storfornøyd med økningen i turismen i mai, men er spent på hvordan juli blir.

Foto: NHO Reiseliv Nord-Norge

Nordmenn sør fra oppdager at Finnmark og Nord-Norge kan besøkes alle måneder i året, inkludert der siste månedene som har fått en fantastisk opptur. Når det gjelder akkurat mai måned, så viser det seg at det har vært veldig mye svensker som har vært i Finnmark.

– Det kan ha vært en kombinasjon av at veldig mange svensker jobber i Finnmark, og derfor kommer mange svensker på besøk. Nå er jo ikke maimåneden den største ferie- og fritidsmåneden, så det vi er spent på fremover nå er juni-måneden, der det signaliseres at det også har vært en fantastisk fin måned i Finnmark, forklarer Solheim.

Spent over juli måneden

– Julimåneden har hatt litt mere varierte tilbakemeldinger så langt i juli. Også er vi spent over om tyskere som er en veldig veldig viktig del av besøkende i Nord-Norge og Finnmark, om de finner veien helt opp til Finnmark for sommer 2014.

Tyske turister er kjent for å anvende turistbusser. I statistikken er det en liten tendens om at når busstrafikken går ned i juli. Det viser seg også at det ikke er så mange som reiser med fly opp til Finnmark, derfor har Solheim med kollegaene begynt og jobbe med et flyfond for å få flere fly til å lande på de store flyplassene i Finnmark.

– Vi vet jo at somre med dårlig vær stopper en del som er på vei til Nord-Norge. Finnmark er avhengig av at de får store og større fly til de store flyplassene i Finnmark, sier Solheim avslutningsvis.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Karasjok camping

Karasjok Camping har tvert imot hatt en nedgang i mai, til tross for økning i Finnmark totalt.

Karasjok Camping

Daglig leder i Karasjok Camping Silje Halonen opplever det motsatte av det den generelle statistikken viser.

– Statistikken vår viser at det er liten nedgang fra i fjor. Det er færre campingvogner. Litt økning på bobiler og hytteleie, men telt og camping er det mindre av. Og totalt sett hos oss er det litt nedgang fra i fjord, forteller Halonen.

Hun forteller at de fleste turistene på campingen er på gjennomreise.

– Sametinget trekker litt av turistene, siden mye av turistene er interesserte i arkitektur og Sametinget. Men de fleste som bor hos oss, er bare i gjennomreise til Nordkapp, forteller Silje Halonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sápmi Park

Sápmi Park i Karasjok merker økningen av turister, men mest fra fjerne Østen.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sápmi park

Effekten av økt turisme fra nabolandene er heller ikke merkbar på Rica Sápmi Park i Karasjok. Derimot kommer de fra fjernere strøk.

– Vi har lagt merke til at det er mer folk den her sommeren, siden vi har hatt mye folk på dagen. Og før har vi ikke hatt det, det kommer folk over hele landet. Men de fleste kommer fra Asia, Hong kong, Kina, Taiwan også er det tyskere. Forteller Biret Risten Eira som er lagleder for turistturer og fortsetter.

Stress fra økt turisme har hun ingenting imot.

– Det kommer jo noen fra nabolandene, men det er få grupper. Det er litt stress av og til, men det er jo bare artig. Og i varmen kan det bli litt varmt med kofte. Men heldigvis så har vi sommerkofter på oss så det blir ikke så varmt. sier Biret med et smil.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK