Hopp til innhold

Stor miljøkriminalitet i Nord-Norge

Statens naturoppsyn (SNO) intensiverer oppsynsvirksomheten langs kysten etter ulovlig laksegarn, etter at det i fjor ble inndradd 12 000 meter med ulovlig laksegarn i havet og nærmere 70 personer ble anmeldt.

Ulovlig laksegarn

Statens naturoppsyn beslagla 12 000 meter med laksegarn i 2014.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Fiske med laksegarn langs kysten er blitt en stor miljøkriminalitet som kan ha store uheldige konsekvenser for laks-, sjøørret og sjørøye, sier direktør for Statens naturoppsyn, Pål Prestrud.

Intensiverer oppsynet

Pål Prestrud, direktør Statens naturoppsyn

Det drives stor miljøkriminalitet langs kysten, når folk fisker ulovlig med garn etter laks, sjøørret og sjørøye i havet, sier direktør i SNO Pål Prestrud.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

SNO vil intensivere oppsynet i 2015 og de vil også styrke informasjonsvirksomheten om de reglene som gjelder. I tillegg til oppsyn langs kysten, så innebærer også oppsynet å foreta enkelt-kontroller i de lakseførende vassdragene.

Det er allerede inndratt ulovlig garn i år og flere personer er anmeldt for ulovlig fiske, sier direktør i SNO, Pål Prestrud.

Flest inndragninger i Troms og Vest-Finnmark

De fleste inndragninger skjer i Midt- og Nord-Troms, samt Vest-Finnmark. I fjor intensiverte man også oppsynet i Nordland, og vil bli satt fokus på i årene framover.
Også i Nordland er det avdekket mange lovbrudd langs kysten.

I 2014 ble det inndratt nærmere 400 ulovlig fiskeredskap. I tillegg ble 59 personer anmeldt, slik at samlet inndragninger og beslag ligger totalt på 457. Når det gjelder beslag av garn så beslagla man 12 km garn i fjor. I de fleste anmeldelser så har de ofte kjent gjerningsperson eller representerer spesielt alvorlige brudd på lakseloven. Dette gjelder også sperring av lakseførende vassdrag med garn på høsten.

Kan føre til ekstra regulering

I enkelte områder kan ulovlig fiske med garn føre til at det blir begrensninger til lovlig fiske både i sjø og elv. Ulovlig fiske kommer i tillegg til trusler som lakselus og gyro. Alt dette kan medføre at vi må vurdere ekstra reguleringer av det lovlige fisket i områder hvor det drives mye ulovlig fiske som i Troms, Nordland, Hordaland og Finnmark sier seksjonsleder i Miljødirektortet Raoul Bierach.

Ikke alle blir tatt

SNO på jakt etter tyvfiskere

De fleste tyvfiskere etter laks, sjøørret og sjørøye slipper unna, men de som blir tatt kan regne med store bøter, sier regionansvarlig for SNO i Troms, Jon Ove Scheie.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Regionansvarlig for Troms i SNO, Jon Ove Scheie sier at de fleste av tyvfiskerne som setter ut garn blir ikke tatt. Det er vanskelig å sette eiere på garn de finner, sier Scheie. Men, de som blir tatt kan regne med store bøter opp mot kr. 10.000,- og enda høyere avhengig av grovheten av tyvfisket.

Hør regionansvarlig for laks i SNO i Troms, Jon Ove Scheie:

Jon Ove Scheie, regionansvarlig i SNO i Troms.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad