Hopp til innhold

Trenger 50 millioner mer til samiske læremidler

Samiske elever mangler læremidler i mange fag. Verst er situasjonen for lule-og sørsamiske elever, og for elever på videregående skole.

Samiske lærebøker

Det er et stort behov for flere lærebøker på samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Det er Sametinget som har ansvaret for utvikling av læremidler på samisk. De gir tilskudd til utvikling av nye læremidler, og til tilpasssing, oversetting og nyopptrykk av eksisterende læremidler.

– Vi har stor mangel på læremidler som er i tråd med gjeldende læreplaner, sier seksjonsleder Brita Oskal Eira i Sametinget.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her.

Stort etterslep

Verst er situasjonen for sør- og lulesamiske elever, men det er også stor mangel på læremidler på nordsamisk.

Læremidler i fag som ikke er kjernefag, for eksempel kroppsøvning, mangler helt.

Det finnes nesten ikke samiske læremidler for videregående skole, verken på nord-, lule- eller sørsamisk.

– Vi har et stort etterslep, grunnet flere år med manglende midler til å dekke behovene, sier Eira.

Les også: Satser på samiske læremidler og museer

21 millioner

Med et budsjett på 21 millioner kroner i år må det streng prioritering til, og mange gode prosjekter må legges på is.

– Digitale læremidler blir stadig viktigere for skolene, også her ligger samiske læremidler langt etter behovene. Utfordringen for Sametinger er at disse er svært kostbare å utvikle.

Trenger 50 millioner mer

Ann-Mari Thomassen

- Får vi 5 millioner mer til samiske læremidler, så skal jeg være fornøyd, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Foto: Piera Balto / NRK

Sametingets budsjettbehov viser at det trengs 50 millioner kroner mer neste år til utvikling av samiske læremidler.

– For at også samiske barn skal få læremidler i alle fag og på alle trinn, så er det behov for et betydelig løft i satsingen på læremidler, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

I morgen legges statsbudsjettet fram, men Thomassen har ikke de store forventningene.

– 50 millioner ekstra til læremidler får vi nok ikke, men får vi 5 millioner mer, så skal jeg være fornøyd, sier Thomassen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.