Hopp til innhold

Stor blåmandag for samepolitikken

Mandagens borgerlige valgseier skaper bekymringer blant samiske toppolitikere.

Aili Keskitalo og Johan Vasara

Aili Keskitalo (NSR) og Johan Vasara (Ap) er bekymret over at det ble borgerlig valgseier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Valgvake i Kautokeino til Sametingsvalget

Aili Keskitalo under nattas valgvake i Kautokeino.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Den borgerlige valgseieren vil skape nye utfordringer for Sametinget, spesielt hvis Fremskrittspartiet (FrP) får innflytelse på utformingen av den fremtidige samepolitikken. Jeg håper virkelig at partiet ikke får noen særlig innflytelse, men det vet vi jo ikke så lenge den borgerlige samarbeidsavtalen ennå ikke er klar, sier Norske Samers Riksforbunds (NSRs) presidentkandidat Aili Keskitalo.

FrPs viktigste samepolitiske sak har i mange år vært å legge ned Sametinget og å stryke det meste av bevilgninger på statsbudsjettet til samiske formål.

I natt fikk de borgerlige partiene 96 mandater på Stortinget, mens de sosialistiske partiene fikk inn 72 mandater. Dette ser ut til å bety at FrP for første gang i historien blir å sitte i regjering. Nå gjenstår det bare å se om partiene klarer å bli enige om en regjeringsplattform.

– Vi frykter ingen nedeleggelse av Sametinget i denne perioden. Et slikt forslag er det nemlig ikke så mange av de andre partienes representanter som vil støtte. Men FrP kan klare å strupe Sametinget hvis de klarer å få de andre regjeringspartiene med på å kutte budsjettene til Sametinget, advarer Keskitalo.

– Et mer samlet Sameting

Det er Arbeiderpartiet (Ap) sammen med sine samarbeidspartier som har styrt Sametinget de to siste periodene, akkurat som partiet har gjort på Stortinget.

Johan Vasara

Johan Vasara (Ap).

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Aps nyvalgte sametingsrepresentant, Johan Vasara, sier at den nye situasjonen på Stortinget nå vil kreve at Sametinget utad fremstår som mer samlet.

– Jeg vet at det nå vil bli vanskelig å holde konsultasjoner med regjeringen blant annet fordi FrP er med der. Det gir store utfordringer til alle på Sametinget, også for oss i Ap. Vi skal i hvertfall gjøre vårt for at vi kommer til å stå samlet i Sametinget i forhold til regjeringen, lover Vasara.

Vasara føler seg også trygg på at et stort Ap i opposisjon vil virke som en garantist for en mer rettferdig politikk på Stortinget.

– Ap ble heldigvis det største partiet under dette valget. Det er viktig å ha et stort Ap på Stortinget, sier Vasara.

– Erna er kravstor

Tidligere statssekretær for Erna Solberg, Ellen Inga O. Hætta, er på sin side godt fornøyd med at hennes tidligere arbeidsgiver ble valgnattas dronning.

– Jeg har fulgt nøye med på valget i går, men meningsmålingene har jo pekt på at Erna blir dronning, sier en tilfreds Ellen Inga O. Hætta mens hun holder Aftenposten med «Valgnattens dronning» på forsiden.

Ellen Inga O. Hætta

Tidligere statssekretær Ellen Inga O. Hætta (H).

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Hætta var statssekretær for Erna Solberg tidligere, og hun vet å mene at Erna er en dame som stiller krav. Hætta jobbet blant annet med Finnmarksloven og konsultasjonsavtaler.

– Jeg jobbet for henne i ett år, og Erna er kravstor, hun forventer resultater. Hun pleide å si til oss at det ikke finnes enkle løsninger, det eneste som gir resultater er hardt arbeid, sier Hætta.

Hun mener at nettopp Ernas vilje til å jobbe hardt har betalt seg i denne valgkampen. Den tidligere statssekretæren viser til at målrettet og strategisk arbeid fra Ernas side har gjort henne til valgets vinner.

Frykter svekket samekultur

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) frykter også at den nye regjeringen vil svekke satsingen på kulturlivet .

– Jeg er svært bekymret for satsingen på kultur generelt, inkludert samisk kultur, ved et regjeringsskifte, sier Tajik til NRK.

hadia tadjik

Hadia Tadjik (Ap).

Foto: Erik Hattrem

Hun påpeker at høyresiden har gått ut med at de skal kutte kraftig i kulturbudsjettet.

– Her er det snakk om partier, særlig Fremskrittspartiet, som har gitt veldig tydelig signal om at de ønsker å gjennomføre massive kutt på kulturområdet.

Hun frykter at det også vil ramme samisk kultur.

Hva er du mest redd for?

– Jeg er mest redd for at den type kutt vil gjøre kulturlivet generelt, men også det samiske kulturlivet, mindre levende, mindre bærekraftig for årene som kommer.

Hun fortsetter med at det er kun hennes regjering som har hatt ett prosentsmålet, der én prosent av statsbudsjettet skal brukes på kulturliv.


Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.