Hopp til innhold

Sterke reaksjoner på at Putin undertegner enda en ny spionlov

Både sametingspresidenten og internasjonale organisasjoner fordømmer den nye russiske loven, som er rettet mot utenlandske organisasjoner og selskaper.

Vladimir Putin

Lovforslaget kom i januar og nå er president Vladimir Putin klar til å undertegne den.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette ser ut som en fortsettelse på en langvarig tendens. Vi vet at Putin og russiske myndigheter lenge har strammet inn kontrollen over det sivile samfunnet, opposisjonen, medieselskapet og lignende. De prøver også å ha en sterk kontroll over kommunikasjonen mellom russiske organisasjoner, enkeltmennesker og utenlandske organisasjoner. Dette er en videreføring av en skrekkelig tendens, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

I følge den nye loven kan personer i Russland som jobber for utenlandske organisasjoner eller selskaper som er på lista over «uønskede» få store bøter eller dømmes til fengsel opp til seks år.

Bekymret for samarbeidet over landegrensene

Sametinget og samiske organsiasjoner har et utstrakt samarbeid med samiske organisasjoner og andre urfolksorganisasjoner i Russland.

Keskitalo frykter at dette samarbeidet blir skadelidende.

– Kommunikasjonen mellom samene i de nordiske landene og våre søstre og brødre i Russland, samt samenes samarbeid med andre urfolk i Russland, kan bli vanskeligere. Det er ennå ikke mulig å si akkurat hvordan den nye loven vil slå ut, men at det vil gi en del negative utslag er helt klart, sier Keskitalo.

Keskitalo sier at den forrige spionloven til Putin, som retter seg mot organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet, allerede har hatt uheldige utslag.

– Flere russiske samer og urfolksforkjempere har hatt problemer med å få delta i internasjonale urfolkskonferanser. Det er også blitt veldig vanskelig for internasjonale organisasjoner å overføre penger til russiske urfolksorganisasjoner på grunn av lovendringer, forklarer Keskitalo.

Sametingspresidenten sier at på grunn av den vanskelige situasjonen så er det kulturelle samarbeidet over landegrensene viktigere enn noen gang tidligere.

Forbys eller legges ned

Lovforslaget ble først presentert i Statsdumaen i januar i år. Forslaget ble vedtatt etter å ha vært ute til tre høringer før den ble gjort om til lov av president Vladimir Putin.

Kunngjøringen ble lagt ut på Kremls nettportal på lørdag.

Loven gir påtalemyndigheten rett til å bestemme hvilke utenlandske organisasjoner som er «uønsket» og som utgjør en trussel mot Russlands forsvarsevne, sikkerhet, offentlig orden eller folkehelse, heter det i kunngjøringen.

Det er barentsobserver.com som var først ute med denne saken.

Hvis en organisasjon blir funnet uønsket, kan myndighetene forby eller legge organisasjonen. Dette gjelder utenlandske selskaper siden loven ikke er knyttet til ideelle organisasjoner som den såkalte loven om utenlandske agenter. I følge denne loven kan alle som tilhører russiske organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet stemples som spioner.

Fordømmes internasjonalt

Både Amnesty International og Human Rights Watch har uttalt seg om den nye loven. De mener den er til for å kriminalisere lovlig aktivitet, samt å kvele både ytringsfriheten og arbeidet i forskjellige organisasjoner.

I likhet med loven om utenlanske agenter av 2012, er den nye loven utformet for en selektiv gjennomføring siden lovteksten ikke spesifiserer hvilke aktiviteter som er ment å være uønsket.

På grunn av loven, vil andre lovtekster også bli endret, slik at det åpnes for å nekte utlendinger eller utenlandske organisasjoner innreise til Russland hvis de er oppført som uønsket, i henhold til informasjon lagt ut på presidentens portal.

EU uttalte på søndag sa Putin ved å signere loven har tatt et bekymringsfullt trinn i en rekke restriksjoner av det sivile samfunnet, uavhengige medier og politisk opposisjon.

Loven forbyr videre banker eller andre finansinstitusjoner fra å utføre pengeoverføringer til en mottaker eller organisasjon som er oppført som uønsket.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.