Hopp til innhold

Steiler av lærerinnens uttalelse

«Samer er ikke Norges urfolk» – skriver en adjunkt i sin kronikk. Både Sametinget og forsker skremmes over at en lærer kommer med feilaktige faktapåstander.

Holbi

I et leserinnlegg hevder en lærer at samene ikke er urfolk. Samepolitiker sier at det kan man gjerne hevde, men at hun baserer påstanden på feil grunnlag. (Bildet er av holbien til Kautokeino-kofta.)

Foto: Ewa-Mari Hedman

«Samer er innvandrere i Norge. At samer har fått en status som «urfolk» i Norge, er et resultat av en politisk prosess. Svenske, finske og russiske myndigheter definerer ikke samer i deres land som deres lands «urfolk».»

Slik skriver Ingrid Nordmark i et leserinnlegg, som er publisert i Altaposten, og bladet iTromsø. Hun titulerer seg som adjunkt med tilleggsutdanning.

– Skremmende holdninger

Det har fått blant annet Sametingets opposisjon til å reagere. Gruppeleder i Ap, Vibeke Larsen, håper at Normark ikke lærer bort sine holdninger til skoleelever:
– Skremmende at hun har sånne holdninger. Jeg håper at hun holder dem for seg selv under undervisningen. Barn er veldig lett påvirkelige, så slike holdninger kan smitte over på våre barn, frykter Larsen.

Samer er innvandrere i Norge.

Ingrid Nordmark


Hun varsler at lærerutdannelsen kan behøve endringer.

– Det virker som at det må tas et grep i lærerutdannelsen, jeg håper inderlig ikke at det hun sier er representativt for lærerstanden i Norge.

Vibeke Larsen

Aps gruppeleder på Sametinget, Vibeke Larsen, påpeker at leserinnlegget om at samer ikke er urfolk har mange faktafeil.

Foto: Arbeiderpartiet

Sverige og Finland tiltaler samer som urfolk

Sametingspolitikeren påpeker at det er mange faktafeil i adjunktens kronikk, og tilbakeviser følgende sitat:

«Samer er ikke Norges urfolk. Ordet UR kommer av tysk, tidligere norrønt, og betyr DET FØRSTE, DET OPPRINNELIGE. Samer er ikke det første, eller det opprinnelige folk i Norge. Under siste istid, for om lag ti tusen år siden, var det ingen bosetting i Norge. Da isen smeltet og trakk seg tilbake, kom den første landstripe til syne langs kysten vår. Det var hit de første nordmenn kom. De kom sjøveien, og sjøen har i uminnelige tider vært ferdselsåre nr. 1.»

– Det fins ingen vilkår i ILO 169 som sier at vedkommende folk må være det første som bosatte seg i den aktuelle geografiske regionen for å bli betegnet som urfolk. Det er tilstrekkelig at folket hadde tilhold der da de nåværende statsgrensene ble fastlagt. I tillegg må vedkommende folk ha beholdt deler av sine sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Samene oppfyller disse kriteriene, sier Larsen.

Samer er ikke Norges urfolk. Ordet UR kommer av tysk, tidligere norrønt, og betyr DET FØRSTE, DET OPPRINNELIGE. Samer er ikke det første, eller det opprinnelige folk i Norge.

Ingrid Nordmark

I Sverige, Finland og Russland defineres ikke samer som urfolk, påstår Normark. Også den påstanden avfeier Vibeke Larsen med å henvise til grunnlovene i Sverige og Finland.

– Sverige og Finland har anerkjent samene som sitt urfolk gjennom å bruke begrepene urfolk og folk i sine respektive grunnlover, og på nytt har adjunkten ikke sjekket fakta.

At samene ble definert som et fremmed folkeslag på 1800-tallet i Norge lager også adjunkten et poeng av i sett innlegg.

– Det er mangt som ble sagt og gjort på 1800-tallet, også at samer var et fremmed folk. Skal man følge adjunktens logikk kan vi også, mot bedre viten, konkluderer med at håndvask i sykepleien ikke har noe betydning for pasientens helse. Historie nedskrives for at vi skal lære av den, ikke for å gjenta dens feiltrinn, sier Larsen oppgitt.

– Norge henger langt etter

Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang, ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, forferdes over leserinnlegget.

Det er mangt som ble sagt og gjort på 1800-tallet, også at samer var et fremmed folk. Historie nedskrives for at vi skal lære av den, ikke for å gjenta dens feiltrinn.

Vibeke Larsen


– Jeg reagerer på det leserinnlegget, som tydeligvis er en meningsytring, som bygger på veldig mye faktafeil. Det er lov å mene at samer ikke bør være anerkjent som urfolk, men å hevde at dem ikke er det ut ifra egendefinisjon, en definisjon hun selv har funnet på. Det reagerer jeg på, sier Skogvang til NRK.

Når en lærer kommer med slike bastante påstander, uten faktagrunnlag, så har lærerstanden fortsatt en lang vei å gå, mener førsteamanuensen.

– Det følger for eksempel av barnekonvensjonen at man skal undervise i urfolksbarns kultur og identitet i land med anerkjente urfolk. Her henger Norge tydeligvis langt etter.

Susann Funderud Skogvang

Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang ved juridisk fakultet på UiT sier at lærerstanden i Norge fortsatt har en lang vei å gå.

Foto: Marius Fiskum


Også Vibeke Larsen sier at likeverdighetsprinsippet er noe som må etterstrebes i den norske skole.

– Likeverdighet er et viktig prinsipp i den norske skolen, og noe som bør fremdyrkes, sier Larsen.

I en e-post til NRK, skriver Ingrid Nordmark at hun ikke ønsker å stille opp for et intervju.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.