Hopp til innhold

Statsbudsjettet: – Samarbeidspartiene har forhandlet bort samene

Sametingsrepresentant Vibeke Larsen er skuffet over det budsjettforslaget stortingsflertallet har blitt enige om.

Borgerlige partier legger fram budsjettavtale

De finanspolitiske talsmennene for samarbeidspartiene la mandag kveld frem resultatet fra budsjettforhandlingene.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Vibeke Larsen

Parlamentarisk leder Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I statsbudsjettforhandlingene har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre forhandlet bort samene, mener parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets sametingsgruppe Vibeke Larsen.

I det fremlagte forslaget foreslås det å bevilge 2 millioner kroner ekstra til de samiske avisene. I tillegg inneholder budsjettforslaget en tekst om at samarbeidspartiene forutsetter at prosessen rundt Saemien Sijte fortsetter som planlagt.

– Nedbygning av det samiske samfunnet

I Norske Samers Riksforbund er de heller ikke spesielt fornøyde med budsjettforliket.

Kirsti Guvsám

Parlamentarisk leder Kirsti Guvsám (NSR).

Foto: NSR/Sametinget

– Regjeringen fortsetter sin politikk med å systematisk bygge ned det samiske samfunnet, sier Kirsti Guvsám, parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund på Sametinget.

Larsen påpeker at de fire samarbeidspartene er enig om å kvele sørsamisk språk når de ikke viser vilje til å rette opp den annonserte nedleggelsen av den sørsamiske skolen.

Hun mener også at de borgerlige partiene vil at de samiske museene skal ha dårligere vilkår enn de norske.

Hun hevder også at de er enig om at samenes språklige og kulturelle utviklingsmuligheter skal begrenses.

– De klapper seg selv på skuldra og er fornøyd med at de reverserer samepolitikken, sier en skuffet Vibeke Larsen.

– Det synes dessverre ikke som om vi kan forvente at det samiske samfunnet skal få de samme økningene som resten av samfunnet. Statsbudsjettet 2016 gir ikke mye håp for nyskaping og videreutvikling, trenden er heller en reversering av det samiske samfunnet, sier Guvsám.

Løfter fra støttepartiene før forhandligene

Høyres og Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett ble offentliggjort 7. oktober. Samiske institusjoner og Sametinget var veldig skuffet over budsjettforslaget.

Geir Toskedal (KrF)

Geir Toskedal (Krf).

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Da uttalte Krf at du synes det var en underlig nedgang for Sametinget i dette budsjettforslaget.

Stortingsrepresentant Geir Toskedal (Krf) uttalte da at han vil be Regjeringen om forklaring på hvorfor Sametinget kun får budsjettøkning på 1,4 prosent.

– Jeg registrerte i forslaget at det var en nedgang og det var litt underlig, det vil vi be om en forklaring på, sier medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Geir Toskedal (KrF).

Venstre lovte før forhandlingene at de vil gi 85 millioner kroner ekstra til samiske formål i sitt alternative statsbudsjett.

Ola Elvestuen

Ola Elvestuen (V).

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Blant annet ville de prioritere nybygg til Saemien sijte, Samisk videregående og reindriftsskole og Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

– Det viktigste er samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino, sånn at vi nå får oppstartsmidler og kommer i gang med det helt nødvendige prosjektet. Det er også midler for Saemien sijte og Beaivváš, sånn at vi også kommer videre der, i tillegg til at vi mener vi skal opprettholde skolen i Hattfjelldal, sånn at vi får lenger tid til en omstilling der, uttalte Venstres nestleder Ola Elvestuen.

– I forkant av budsjettforhandlingene lovet både Krf og Venstre å kjempe for både Sameskolen i Hattfjelldal, Beaivváš samiske nasjonalteater og lønns- og prisvekst til Sametinget og andre samiske formål. Resultatet ser vi nå; samene er forhandlet bort og lovnadene er intet verdt, sier Vibeke Larsen.

– Høyre gikk i regjering med et klart løfte om at dagens samepolitikk skulle videreføres. Nå virker det dessverre som om Høyre har bukket under, og lar FrP ta styringen på samepolitikken, avslutter Guvsám.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.