Hopp til innhold

Statoil forsikrer hensyn til urfolk

Statoil bedyrer at de har god kontakt med urfolket i området rundt tjæresandanlegget.

CANADA-NORWAY/OILSANDS An oilfield worker walks past the Statoil oil sands facility near Conklin.

Statoil forteller at de har god dialog med urbefolkningen. Statoils anlegg på Alberta i Canada produserer mindre enn 1 prosent av det Statoils totale oljeproduksjon.

Foto: TODD KOROL / Reuters

– Statoil er kan hende en «good-guy» i Norge, men Statoil her nede er en «Bad-guy». Statoil er akkurat like ille som alle de andre som opererer i tjæresandindustrien, enkelt og greit, sa Francois Paulette, som er høvding for Dené-folket i Canada.

Statoils informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. sier til NRK at Statoil legger stor vekt på å ha god kontakt med lokalbefolkningen i nærområdet.

En aktiv og direkte kontakt

– Det er uklart for meg hvilken kjennskap han har til Statoils virksomhet, sier Lindbæk før han fortsetter:

– Vi har en aktiv, direkte og god dialog med urbefolkningen der vi opererer, og vi legger stor vekt på å videreføre den dialogen, og vi oppfatter at vår virksomhet drives i et godt samspill med lokalbefolkningen.

På hvilken måte foregår denne dialogen?

Jannik Lindbæk Jr

Informasjonssjef Jannik Lindbæk jr. forteller at Statoil skal redusere CO2-utslippene fra oljesandproduksjonen med førti prosent innen 2025.

Foto: Ole Jørgen Bratland

– Vi har regelmessige møter, opptil flere ganger i måneden, med representanter for urbefolkningen. Dette er også noe som vi rapporterer om i vår årlige bærekraft rapport for prosjekter. Så vi er veldig opptatt av å sikre full åpenhet om hvordan vi jobber med de forholdene som er omdiskutert, og sånn sett gir grunnlag for en god og åpen diskusjon både med urbefolkningen der vi jobber, men også med andre som ønsker innsikt i dette prosjektet.

Ikke vært i kontakt med Dené-folket

Paulette er fra Fort Smith, Northwest Territories, i Canada, og har fulgt tjæresandindustrien tett i en årrekke. Han mener Statoil bør trekke seg fra denne industrien, og fortalte at selv om Statoils virksomhet er 600 km fra Fort Smith så påvirker den elvene i området hans folk fisker.

Tar Statoil hensyn til Dené-folkets mening i denne saken?

– Vi forholder oss i første omgang direkte til de delene av urbefolkningen som er i vårt område, og med disse gruppene har vi en hyppig kontakt. Når det gjelder denne gruppen som refereres, så holder de, etter det jeg forstår, til ved Fort Smith, som ligger ca. 600 km fra Statoils anlegg, og jeg er ikke kjent med at vi har hatt kontakt med denne delen av First Nation, forteller Lindbæk.

Francois Paulette

Dené-folkets høvding Francois Paulette ber Statoil trekke seg fra tjæresandindustrien i Canada.

Foto: Roger Manndal, NRK

Innenfor miljøkrav

Det produseres hver dag om lag 1,9 millioner fat olje fra oljesandsindustrien i Canada. Statoil står for under 1 prosent av dette, 15.000 fat per dag.

Anser Statoil tjæresandindustrien for å være miljøvennlig?

– For oss er det viktig å ta stegvise skritt mot en mer CO2 effektiv produksjon, og vi jobber aktivt for utnytte vår kompetanse, teknologi og erfaring til å nå vårt mål, som er å redusere utslippene fra virksomheten vår med 40 prosent innen 2025. Da vil produksjonen fra våre oljesandsressurser ligge på nivå med oljeproduksjonen i Nord-Amerika ellers. Når det gjelder myndighetenes krav til miljø, så er de veldig strenge, og vi jobber naturligvis innenfor disse myndighetskravene, og det er vår klare oppfatning at vårt prosjekt er egnet til å sikre en god utnyttelse av de ressursene som Canada ønsker å utvikle.

Statoil anser Canada prosjektet som viktig

I starten av juni besluttet Stortinget at Statoil ikke skal trekke seg fra tjæresandindustrien i Canada. Det er heller ikke noe Statoil på egen hånd vurderer å gjøre.

– Disse ressursene er så store, og så viktige, både for Canada og for energiforsyningen i Canada at vi mener at vi har en rolle å spille her, og vil derfor satse videre på å utnytte vår kompetanse og erfaring fra å bore brønner, fra å forstå reservoarer, fra å drive effektivt, fra å ta hensyn til miljø. Slik vi alltid har gjort, også i denne delen av vår virksomhet, sier Statoils informasjonsdirektør.

Vil det si at dere er med på å påvirke hvordan andre selskaper utvinner olje fra tjæresand?

– Det er bruken av damp, som injiseres i bakken for å varme opp oljen slik at den kan hentes opp, som skaper CO2 utslipp. Jo mindre damp vi må produsere, jo bedre er det. Dersom vi lykkes med å oppnå den målsettingen som vi jobber for, så vil det sette nye standarder, og også gi andre grunnlag for en mer effektiv og mer lønnsom utvinning av de ressursene. Her går hensynet til CO2-utslipp og hensynet til økonomi hånd i hånd, og kan samlet styrke en forsvarlig og god verdiskapning av disse ressursene.

Oljen Statoil utvinner fra tjæresand tilsvarer 0,75 prosent av Statoils totale produksjon.

Ikke med på omstridt rør

Forrige uke gav Canadas myndigheter klarsignalet for å bygge den omstridte rørledningen Northern Pipeline. Rørledningen skal frakte oljen fra Alberta til stillehavskysten ved British Colombia, for utskipning til det asiatiske markedet.

Rørledningen anses blant kritiske røster i Canada som galskap, da den skal legges tvers gjennom urørt villmark og sårbare økosystemer, gjennom hundrevis av elver og innsjøer.

Den 1.170 kilometer lange rørledningen vil gå tvers gjennom 40 urbefolknings samfunn. Man frykter katastrofale konsekvenser om rørledningen kollapser i villmarken, eller ved stillehavskysten i British Colombia.

Statoil er ikke med på å finansiere rørprosjektet.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.