Hopp til innhold

Folkegruppe forbinder sitt eget språk med vonde minner

Hundrevis av små stammespråk er i ferd med å forsvinne, men ikke alle ønsker å bevare de.

Yanomani-folket i Amazonas

Illustrasjonsbilde.

Foto: Vincent Rosenblatt/Regnskogfondet

Maidu-befolkningen i USA har tatt et aktivt valg om å la språket sitt dø ut. De ønsker å glemme den tøffe tiden folkegruppen har hatt.

- Man assosierer språket med noe vanskelig, noe vi ikke ønsker igjen, sier en av kvinnene i stammen.

Les også: Må finne måter å berge samisk på

Utrydningstruet

Det finnes omlag 6000 språk i verden, fordelt på syv milliarder mennesker.

Flere hundre av disse språkene er utdødd, og tusenvis er truet. Hva gjør en folkegruppe for å bevare språket sitt, når de større og mer dagligdagse overtar?

Øystein Vangsnes

Språkforsker Øyvind Vangsnes har aldri før hørt om en folkegruppe som aktivt velger å la sitt språk dø ut.

Foto: Lars Nes

En BBC-journalist reiste ut på slettene i den norlige delen av California for å finne ut av nettopp dette. I den lille landsbyen Taylorsville bor urfolksgruppen Maidu, de er 140 personer. Kun fem av de i landsbyen snakker språket, de er mellom 87 og 93 år gamle.

- Hva gjøres for å bevare språket?

- Ikke stort. Mange synes det er like greit, sier Trina, en av kvinnene som bor i landsbyen.

Hennes bror var den eneste som hadde et ønske om å lære språket videre. Han døde i fjor. Dermed vil språket om få år være helt borte.

Og det viser seg at Maidu-gruppen ikke er alene.

Krevende oppgave

Siden 1950-tallet har over 230 språk forsvunnet, og antall truede språk har økt dramatisk. Er dette en trend som også vil fortsette i tiårene fremover?

Forskerne sier ja.

- Det er veldig krevende å revitalisere et språk. Vilje og evne er to elementære ting som må til for at et språk skal opprettholdes og læres videre, sier språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes.

Han har aldri hørt om en urfolksgruppe som helt bestemt velger å la språket dø ut.

Allikevel reflekterer han rundt det at tanken om tospråklighet kan være fraværende, ettersom gruppen allerede prater engelsk.

- Ettersom det knytter seg stigma til denne folkegruppen, handler det vel kanskje også om at de ikke ønsker å bli gjenkjent som denne type folkegruppe, men heller snakke engelsk.

Yanomani-folket i Amazonas

Urbefolkning i Sør-Amerika. Illustrasjonsbilde.

Foto: Regnskogfondet.

Tvang

Tilbake i Taylorsville:

De personene som i nyere tid var interessert i å lære seg Maidu-språket, var selv ikke urbefolkning. De var nysgjerrige på urbefolknings-språk, og ønsket å finne ut av hvorfor ingen andre ønsket å bringe språket videre.

Maidu er en folkegruppe som gjennom de siste århundrene har blitt forfulgt av både lokale og nasjonale myndigheter.

Barna har blitt tvunget til å prate engelsk på skolen, og forsøkt å ilegge de europeiske navn som et forsøk på å glemme deres herkomst.

- Språk er makt. Mer enn ordene alene, kan det kommunisere samfunnets tankegang, holdninger og prioriteringer, sier Trina.


Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.