Hopp til innhold

Dette lokker utlendinger til Finnmark

Siden 1991 har aldri så mange utlendinger kjøpt fiskekort for fiske i innlandsvannene i Finnmark som i fjor.

Finnmarksrøye

Røye på Finnmarksvidda

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det viser tall som NRK Sápmi har innhentet. Se tabell nederst i artikkelen.

Også desinfiseringsstajonen i Tana, Shell, merker økningen.

– Særlig i helgene og påsketida har det vært stort påtrykk av finlendere som har villet desinfisere fiskeutstyret sitt, forteller Veronika Blien på Shell-stasjonen i Tanabru.

Timo Rekiranta, Helsingfors og Vernoika Blien, Tana

Alle utlendinger må desinfisere fiskeutstyret som brukes i innlandsvannene i Finnmark.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Timo Rekiranta fra Helsingfors synes det er greit selv om han må gjøre det hver gang han vil fiske i Finnmark.

– Vi må jo bare forholde oss til loven som påbyr oss utlendinger å desinfisere fiskeutstyret som skal brukes i innlandsvannene i Finnmark, forklarer Rekiranta.

Timo Rekiranta har sjøl fisket i finnmarksvannene siden guttedager.

Han er ikke overrasket over at stadig flere utlendinger vil fiske på Finnmarksvidda.

– Her er mye fisk, og det er først og fremst røya og ørreten som lokker. Men også frisk luft og naturens og årstidenes mange luner er fristende, forklarer Rekiranta.

Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandfisk i Finnmark. Det er kun nordmenn bosatt utenfor Finnmark og utlendinger som må kjøpe fiskekort.

Flest finlendere

Kortsalget totalt har økt gradvis siden 2001.

Timo Rekiranto, Helsingfors

Timo Rekiranta fra Helsingfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

I fjor fisket totalt 6027 personer med fiskekort. Herav 4.563 utlendinger og 1.464 nordmenn. Det totale fiskekort i 2001 var på 3260, herav 2.606 utlendinger og 655 nordmenn.

I prosent utgjør den totale økningen i samme periode med hele 84,4 prosent. Utlendingers fiske har økt med 75,5 prosent, mens det var hele 123,5 prosent flere nordmenn som hadde kjøpt fiskekort i 2010 enn i 2001.

Den største gruppen blant utlendinger, er finlendere.

Vidda åpen for alle

I Statskogs tid fikk finlendere og andre utlendinger ikke fiske i vann lenger unna enn fem kilometer fra riksveien. Denne grensen ble opphevet når FeFo overtok forvaltningen av land og vann i Finnmark i 2006. Nå er det fritt frem over hele vidda, og finnmarkingene har mistet fortrinnsretten. Dette har skapt sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen.

Tendensen de siste fem årene viser at det er de tilreisende bosatt utenfor Norge som står for økningen, mens fiskekort solgt til folk bosatt i Norge har vært noenlunde stabilt.

Jon Meløy

John Meløy, direktør i Finnmarkseiendommen

Foto: Finnmarkseiendommen

Men FeFo direktør John Meløy tror ikke økningen skyldes utelukkende opphevelsen av 5-kilometersgrensen.

– Økningen startet nok allerede i 2001, og kan skyldes at folk har mer fritid og er mere mobile enn tidligere. Men også naturens herligheter lokker, tror Meløy.

Benekter bevisst strategi

– Er det en bevisst strategi å få flere utlendinger til Finnmarksvidda?

– Nei. Økonomisk er dette ikke viktig for Finnmarkseiendommen. Økningen skyldes nok mer Finnmarksloven som har åpnet muligheten for utlendinger å fiske i Finnmark.

FeFo har ingen oversikt over hvilke områder i Finnmark som er mest interessante for utlendinger.

– Det er vanskelig å peke ut områder som er spesielt utsatt. Men vi ser at enkelte områder kan være mer populære enn andre områder, som for eksempel Ifjordfjellet i Øst-Finnmark.

– Samtidig ser vi at tilreisende sprer seg til fiskevann hvor det tidligere ikke er blitt fisket etter at 5-kilometersgrensen ble opphevet.

Lommekjent

Timo Rekiranta er glad for at 5-kilometerssonen er opphevet.

– Selv har jeg fisket i Finnmark siden guttedager. Etter hvert er jeg blitt lommekjent i mange områder, forklarer han. Men han vil ikke røpe hvor han har fått sin største innlandfisk, en ørret på over fire kilo.

– Nei, det er et hemmelig vann, svarer han lurt før han setter seg inn i bilen på vei mot Kongsfjordfellet.

Men først måtte utstyret desinfiseres. Det må alle utlendinger gjøre for å unngå spredning av fiskesykdommer til fiskevannene.

– Å jo da, vi har merket økningen av finske fisketurister. Det er stadig flere som vil desinfisere fiskeutstyr, forteller Veronika Blien på Shell i Tanabru.

Antall personer personer med fiskekort:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Ekspander/minimer faktaboks


Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK