Språksatsning kan gi nye lærere i umesamisk

Dette gir forhåpentligvis endelig en av de minste samiske språkene utdannede lærere.

Tre nye lærere i umesamisk kan bli en realitet etter skoleverkets satsing på minoritetsspråk. Etter uttrykk for interesse i de samiske kommunene har så mange som tre personer registrert sin interesse for språklære i Umeå, et språk som i dag snakkes av omtrent et dusin mennesker.

– Kanskje det er en sjanse for at barna mine får en kvalifisert lærer i umesamisk, sier forelder Sara Ajnnak fra Gargnäs i Sverige.

At man nå kanskje får en lærer i det truede språket gleder også leder av sametingets språkråd, Jakt- och fiskesamernas Josefina Lundgren Skerk.

– Lærermangel er en av de største problemene for undervisning på samisk i Sápmi i dag, så det er definitivt et behov. Det ville være flott med tre lærere i umesamisk. Jeg håper at alle som har vist interesse for dette vil fortsette å studere, håper Lundgren Skerk.

• Les også: Humor skal holde liv i språket
• Les også: Urfolk vil lovbeskytte sine språk

Ingen vil undervise i lulesamisk

Skoleverkets mål er å løse lærer problemet på kort sikt. Derfor planlegger man å begynne til høsten.

De første lærerne vil være nyutdannede i 2016. I første omgang er det totalt 12 lærere, fordelt på umesamisk, nord, sør-samisk og meänkieli.

Men ingen ser ut til å være interessert i å undervise i lulesamisk. Det er synes Josefina Lundgren Skerk er synd.

– Det er svært uheldig at det ikke er lærere i lulesamisk. Det er en klar indikasjon på at ikke bare de minste språkene, men alle samiske språk er truet, sier Skerk.

60 søkere

Selv om få mennesker snakker umesamisk flytende så er det en stor interesse for å lære språket. Sommerkurset ved Umeå Universitet for to år siden hadde 60 søkere og 11 deltakere og på et språkbad i Lycksele sist helg deltok åtte familier.

Og behovet for å støtte umesamisk synes å være umettelig, i hvert fall hvis du spør Sara Ajnnak.

– For at vi skal lykkes med revitaliseringsprosessen så det er ikke bare lærerne som trengs. Vi trenger nødvendige læremidler, ordbøker og entusiastiske mennesker som engasjerer seg i språket, avslutter Ajnnak.