Hopp til innhold

– Solbriller beskytter mot snøblindhet

Bruk solbriller når du ferdes på fjellet, da unngår man å bli snøblind. Det oppfordrer øyelege.

Illustrasjonsbilde solbriller
Foto: Aina Rødal / NRK

Visste du at man blir fortere snøblind når det er disig, enn når det er sol? Øyelege kommer med gode råd om hvordan man skal unngå å bli snøblind.

Per Somby

Øyelege Per Somby oppfordrer alle til å bruke solbriller når man ferdes på fjellet.

Foto: Anne Olli

– Hvis det er sol, så er det veldig bra å bruke solbriller, spesielt når snøen er hvit. Så er det lurt å bruke solbriller når man er ute, sier øyelege Per Somby.

Blublocker briller er spesielle solbriller som man kan bruke, hvis man vil se bedre når man er ute.

–Hvis man bare skal sitte ute, så trenger man ikke noen spesielle solbriller. Men hvis du vil se bedre, da kan man bruke spesielle solbriller, for eksempel blublocker. Disse solbrillene blir brukt når det er mye sol og når det fortsatt er snø på bakken. Det er best å bruke blublocker briller da, for man ser bedre som for eksempel skygger. For da blir ikke bakken fullstendig hvit heller, forteller Somby.

Klarer ikke en dag ute uten solbriller

Somby sier at hvis man ikke bruker solbriller når man er ute, så blir man snøblind etter par timer.

Hvis man ikke bruker solbriller, så klarer man ikke å være ute en hel dag uten å bli snøblind. Hvis det er mye sol og snø, så klarer man ikke å være ute en hel dag uten å bli snøblind. Og når man da blir snøblind, så gjør det veldig vondt. Da må man ligge i 2–3 døgn i et mørkt rom før man blir bedre, forteller han.

Snøblindhet gjør at øynene er ekstremt vonde

Når man blir snøblind, så gjør øynene veldig vondt.

– Øynene blir vonde når man blir snøblind, det er så vondt at man må lukke øynene. Man kjenner at det gjør vondt når man er litt snøblind, men hvis man er fullstendig snøblind, da gjør det utrolig vondt. Da må man kanskje til legen for å få salve og øyendråper. Så man bør ha solbriller på man ferdes ute, sier Somby.

Direkte sollys ikke bra for barna

Somby sier at barn kjenner ubehag ved direkte sollys, og at de da vil ha på seg solbriller.

– Hvis barna går på ski, da må de jo se og da er det best å få de til å bruke briller. Barna kjenner jo også at direkte sollys ikke er bra, og at det føles ubehagelig når de er ute. Så da pleier de å ta på seg solbriller. Men når barna ikke kjenner ubehag, så er det jo vanskelig å få de til å ha på seg solbriller. Men det er jo best å forebygge at de ikke blir snøblind, forteller han.

Hender det at barn også blir snøblinde?

– Det skjer at barna blir snøblinde. Men de pleier ikke å ha det så vondt som voksne, fordi barna begynner å lukke øynene når de kjenner smerte og ubehag. Så jeg har ikke sett at barna blir så mye snøblind som voksne, sier Somby.

Vanlige briller hjelper litt

Somby sier at vanlige briller også beskytter litt mot snøblindhet.

– Jeg bruker selv solbriller når jeg skal dra på fjellet, når det virkelig er mye sollys. Men jeg bruker vanlige briller, og de beskytter litt. Men man ser ikke så godt med vanlige briller, hvis man ikke tar på seg solbriller i tillegg. Og da kan man bruke clips on, som man tar rett på vanlige briller, sier han.

– Linser hjelper mot snøblindhet, men man ser ikke så bra hvis man ikke har på seg solbriller. Man kan også bruke scooterbriller, som også forebygger snøblindhet. Og har man spesielle glass på scooterbrillene, så ser man også bedre, sier Somby.

Verre når det er disig

Somby forteller at man blir fortere snøblind når det er disig.

– Man kan bli snøblind selv om det ikke er sol, da er det disig. Og det er verre enn sollys, folk tenker at man ikke trenger å bruke solbriller. Solstråler kommer, og det ødelegger øynene. Jeg har selv blitt snøblind da jeg var liten på grunn av disighet, jeg tenkte ikke da at man trenger å bruke solbriller. Så da måtte jeg være tre døgn i et mørkt rom, sier han.

Somby sier at snøblindhet ikke ødelegger synet, men hvis det blir betennelse, da kan synet svekkes.

– Som oftest så blir ikke synet ødelagt når man er eller har vært snøblind. Men hvis det kommer betennelse i øynene, da får man sår og det ødelegger øynene. Hvis man får veldig vondt i øynene, så bør man ta kontakt med lege. Og da kan man unngå at man får betennelse i øynene.
Hvis man får sår i øynene, så blir hornhinnen dreid og man ser bare grått. Det er liksom en skygge når man ser, og det ødelegger synet, forteller han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK