Hopp til innhold

Slik kan den nye skolen se ut

Den nye samiske videregående- og reindriftsskolen i Kautokeino skal være anvendelig for mer enn bare skolevirksomhet.

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

SKISSENE KLARE: Slik vil hovedinngangen til den nye samiske videregående skole i Kautokeino bli.

Foto: LMR arkitektur AS/Landskaperiet AS/Statsbygg

– Vi har ønsket oss fleksible løsninger som gjør bygget anvendelig også for andre formål. Derfor planlegger man blant annet å bruke skillevegger inne i bygningen slik at man for eksempel kan åpne opp et eller flere rom så det blir et større rom eller dele det inn i mindre rom, sier prosjektleder Mads Sørhus Lohne ved Statsbygg.

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

Slik vil fasaden av den nye skolebygningen i Kautokeino bli seende ut.

Foto: LMR arkitektur as, Landskaperiet as og Statsbygg

Vil vise frem det som skjer på skolen

Det er LMR Arkitektur AS som er hovedarkitektene bak den nye skolen.Arkitekt Jan Arnfinn Mork sier til NRK at inspirasjonen til bygningsskissene ligger i skolens målsetning om at det skal være en skole for samisk kultur og språk.

– Skolen skal være et sted som inspirerer til å utvikle språket, ta vare på og ikke minst vise frem den samiske kulturen, sier Mork.

Den samiske videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har selv ønsket en åpen og transparent skole i den forstand at det som skjer inne i huset og i de ulike rommene, skal være tilgjengelige og synlige for andre.

– Vi har derfor en del glassvegger inne, slik at det som skjer i et duodjiklasserom skal være synlig for de som går forbi i gangen. Det er også en del glassvegger ut mot samfunnet forøvrig, og en del av uteområdene mot veien planlegges brukt til undervisning slik at bygda kan se hva elevene gjør på skolen, sier Mork.

Inspirert av samiske tun

Det planlegges også kunstinstallasjoner både innendørs og utendørs slik at skolen ikke bare er et skolebygg, men også et lite kulturhus i seg selv. Av planlagt materialbruk ønsker arkitektene å bruke lokale materialer, som for eksempel tre, skifer fra Alta og kvartstitt fra Máze.

For arkitektene bak har det vært viktig at bygningen ikke blir så ruvende og stort i terrenget forøvrig. Tilpasning til omgivelsene er viktig, sier han.

– Selve formen på huset kan minne om en runebomme?

– Ja, vi har hørt det fra folk at det ser ut som en runebomme med et reinmerke, men det har ikke vært intensjonen. Vi har heller sett på de ulike gårdstunene og samisk bygningsstruktur som gamme og lavvu som sentrale elementer. Vi ønsket å skape et lignende landsskap som man ser i det samiske, sier Jan Arnfinn Mork.

Skisser av Samisk videregående skole i Kautokeino

Arkitektene bak har gått for en rund form. Sett fra oven kan det kanskje se ut som en runebomme?

Foto: LMR arkitektur as, Landskaperiet as og Statsbygg

Ikke helt i mål ennå

De første skissene av det nye skolebygget i Kautokeino, er nå klare. Men fortsatt er prosjektet i en forprosjektfase, og det er verken fastsatt byggestart eller eventuell ferdigstillelse. 15. juni skal forprosjektet være ferdigstilt og skal da behandles av Statsbygg. I løpet av våren vil også en kostnadsramme være ferdig.

Det er flere firmaer som står bak skissene til den nye skolebygningen; LMR Arkitektur AS, Landskaperiet AS og Statsbygg.

Prosjektleder Mads Lohne sier at det ennå er et stykke igjen før man er i mål.

– Basert på dagens og fremtidens behov ved en ny skole, er det likevel allerede klart at fleksibilitet vil være et viktig utgangspunkt. Det planlegges blant annet at deler av funksjonene i den nye skolen skal kunne brukes til kursvirksomhet, som for eksempel voksenopplæring.

Om skolen i fremtiden kan leies ut til store arrangement som samisk bryllup eller andre selskaper er noe skolen selv eventuelt må ta stilling til, sier Lohne.

– Skolen har allerede i dag flere aktiviteter på kveldstid, og det er bestemt at den nye bygningen skal tilpasses etter også de behovene. Men vi har ikke tatt noen spesielle hensyn vedrørende kulturaktiviteter, sier prosjektleder Mads Lohne.

Skisser av den nye samiske videregående skole i Kautokeino

Skissene av den nye skolebygningen er nå klare, slik vil skolen bli seende ut fra avstand.

Foto: LMR arkitektur as, Landskaperiet as og Statsbygg

Eget reinslakteri på skolen

Styreleder Anton Dahl i de samiske videregående skolene er svært fornøyd med fleksibiliteten. Reindriftsskolen vil blant annet få egne rom til slakteri, laboratorium og et reingjerde utenfor skolen, skriver den samiske avisa Ávvir.

– Da kan man virkelig kalle det for en reindriftsskole, sier Dahl til avisa.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.