Slår tilbake mot kvotekritikerne

– Jeg vil advare mot en slik vinkling av denne debatten, sier statsråden til NRK Sápmi.

Hun mener at enkelte kritikere skyter langt over mål med sin skepsis til den endringa av deltakerloven slik hun har foreslått.

Spesielt fra sjøsamisk hold har kritikken vært hard.

– Pengespekulanter kan overta fiskekvotene , dersom forslaget går igjennom, frykter leder Torulf Olsen i Bivdi, sjøsamisk fangst og næringsorganisasjon.

• Les også: Hvem eier torsken om 50 år?

Også Sametinget og fylkestinget i Finnmark er skeptiske til endringsforslaget. Endringen undergraver formålet med deltakerloven, mener de. Dette er ikke fiskeriminister Elisabeth Aspaker enig i:

– Deltakerloven skal fortsatt gjelde også i fremtiden. Det er kun aktuelt å endre deler av loven for å gjøre det enklere for fiskere å kjøpe tilleggskvote, svarer Aspaker.

– Kun forenklinger

Også i dag kan man overføre fiskekvote fra en båt til en annen. Men da må man samtidig også kjøpe båten som kvoten er knyttet til. Dette mener statsråden er unødig tungrodd og vil derfor fjerne bindinga mellom fartøy og fisketillatelse.

– Forenklingen fører til at det er nok med kun én søknad, og ikke tre som i dag. Dette sparer fiskerne for mye byråkrati, tid og penger, noe som også vil frigjøre kapasitet i forvaltningen, forklarer Aspaker.

Hun viser til at flere fiskarlag i Nord-Norge og Trøndelag har hilst denne forenklinga velkommen.

– Mitt ønske er at fiskerne skal få mer tid til å være på havet for å fiske, og ikke bruke tida til å skrive søknader.

Frykter for privatisering av fiskekvotene

Endringsforslaget har vært ute på høring siden 23. september, og høringsfristen er satt til 23. desember.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Torsdag kom fylkestinget i Finnmark med sin uttalelse. Flertallet er sterkt imot regelendringen. Bare Høyres representanter stemte for.

Flertallet frykter for en privatisering av fiskeressursene.

– De viltlevende marine resursene tilhører fellesskapet i Nord som beskrevet i Havressursloven. Finnmark fylkeskommune støtter derfor ikke departementets forslag om gjennom lovsform å legalisere adgangen til å omsette fisketillatelser uten at fartøy følger med ved transaksjonen, heter det i flertallsvedtaket.

Forslaget vil etter deres mening føre til en ytterligere sentralisering av fiskerettigheter.

– Uønsket forenkling

Flere av representantene mente at dette er uønsket regelendring som kan føre til at fiskekvotene blir gjenstand pengespekulanter .

– Det vil resultere i at fiskekvoter blir privatisert og kan havne på få hender i utlandet. Det er der kapitalen er, sa blant annet Ronny Wilhelmsen, saksordfører for Arbeiderpartiet.

Lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, fulgte debatten på fylkestinget og er fornøyd med flertallsvedtaket.

– Jeg er helt enig i at dette er en uønsket lovendring, svarer Pedersen.

Etter hans mening vil det stimulere til enda mer kvotehandel hvis kvotene blir løsrevet fra fartøyet slik at kjøp og salg av kvoter kan foregå uten at fartøy følger med.

– Og det betyr bare at man svekker enda mere bosettingen og sysselsettingen langs kysten, frykter lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Men fiskeriminister Elisabet Aspaker mener at påstandene om at pengespekulanter kan overta fiskekvotene, er bare spekulasjoner.

Sametinget krever formell bekreftelse

Fredag hadde fiskeriministeren møte med sametingsrådet om endringsforslaget.

Innspillene som vi fikk fra Sametinget, skal vi jobbe videre med.

Sametingsråd Silje Karina Muotka sier at møtet ikke endrer den oppfatninga som Sametinget har i denne saka.

– Fiskeriministeren påstår at lovendringen ikke vil påvirke samisk fiskeri. Hvis så er tilfelle, så må departementet komme med en formell bekreftelse på dette, mener Muotka.

• Les også: – Regjeringens fiskeripolitikk bekymrer