Hopp til innhold

Slakteritabbe kan føre til lovbrudd

Reineiere som ønsker å følge loven, kan bli lovbrytere på grunn av grov tabbe av slakteriet.

Reinflokk

Flere reinbeitedistrikter har fått krav om å senke reintallet, men hvordan skal de gjøre det når slakteriene ikke tar imot rein, undrer formannen i Spiertagáisa reinbeitedistrikt i Karasjok. Bildet er tatt ved Guolašjávri i Nord-Troms, D-37 Skárfvággi.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Formann i Spiertagáisa reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark Per John Anti er bekymret over at reindriftsutøvere i Finnmark ikke får slaktet reinen sin.

Per John Anti

Per John Anti

Foto: Karen Anne M Anti Kildedam / NRK

– Det er ikke bra, fordi det er best å slakte reinen nå om høsten når den er feit. Enkelte distrikt har i tillegg fått krav om å slakte ned til et bestemt antall rein. For dem er det enda verre, sier han.

Må slakte for å ikke bryte loven

For 2 år siden krevde myndighetene at Anti og de andre reindriftsutøverne i Karasjok-distriktet måtte senke distriktets reintall.

Formannen er glad for at det er godt samarbeid innad. De har allerede nådd høyeste reinantall-kravet, som er satt på 6300 rein.

Før årets vårflokk hadde Spiertagáisa 6200 rein.

– Men vi har ønske om å slakte i år også, for å holde reintallet under maksantallet, sier Anti.

Han forteller at de måtte slippe ut en del av flokken uten å ta ut en eneste slakterein, fordi slakteriene ikke kunne ta imot rein.

Anti har fått opplyst at det kun er slakteriene i Karasjok og Kautokeino som er åpne.

– Det er bare å beklage

Finnmark Rein AS daglig leder, Are Figved beklager på det sterkeste at Norges største reinslakteri ikke har hatt muligheten til å ta imot all rein.

Are Figved

Are Figved

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Det er rett og slett for dårlig det som skjedde denne uka. Reineiere er for oss nummer én, og det er vi som ikke har levert, sier Figved.

Figved lover imidlertid bedre vilkår for reindriftsutøvere fra mandag av.

– Vi har satt igang tre tiltak for å få opp slaktekapasiteten. På mandag åpner vi Varanger slakteri. Vi har leid inn flere arbeidere til slakteriet i Kautokeino som vil øke arbeidskapasiteten. Vi har også vært i kontakt med Nortura-ledelsen i Målselv. De har nå valgt å prioritere rein foran sau, sier Are Figved.

– Til neste uke vil vi ha veldig god kapasitet og alle vil få muligheten til å levere rein til oss, sier Figved.

Hvordan bestemmer dere hvem som kommer først til køen?

– Det er ingen først i køen, svarer han kort.

– Det er ingenting å forklare

Selv om neste uke ser lovende ut, så vil ikke daglig leder i Finnmark Rein AS gå nærmere inn på årsaken til katastrofeuken.

– Det er egentlig ingenting å forklare, sier han.

Hva er det som har skjedd?

– Det er bare for dårlig. Det vi har levert er for dårlig. Enkelt og greit, sier Figved.

Til Ávvir avis har Are Figved forklart at de gjorde en feil, når de ikke startet produksjon på alle tre slakteriene før slaktesesongen begynte. De åpnet bare to av dem.

Ifølge daglig leder har slakteriet kapasitet å ta imot 8000 rein i løpet av en uke.

Må slakte 2500 kalver

Spiertagáisa må slakte alle kalvene.

– Vi har en kalveandel på 60 prosent og det må vi ta ut, for å være på den rette siden av loven, sier Anti.

Reinbeitedistriktet både slakter og øremerker kalvene når de har reinen i gjerdet, men effektiviteten er ikke like god som i fjor.

– Vi må ta flere pauser enn vi hadde planer om. Vi må også fore reinflokken som skal til slakteriet, sier Anti.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK