Hopp til innhold

Ski-SM: – Dette gleder jeg meg til hvert år

Jan Arthur Reinås (16) er en av Nord-Norges største unge skitalenter, og Samisk mesterskap er noe han bare må ha med seg hvert år.

Samisk mesterskap på ski arrangeres i Karasjok 1. og 2. påskedag.

Jan Arthur Reinås gikk styggfort på ski, men i lassokastingen ble det mange bom. Reporter: Dan Robert Larsen - Foto/redigering: Jan Tore Trysnes

Jan Arthur Reinås

Jan Arthur Reinås rett etter målpassering.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er her først og fremst fordi det er gøy og målet mitt er å kvalifisere meg til neste års Arctic Winter Games. Det håper jeg at jeg skal klare, sier Jan Arthur Reinås rett før han legger ut på dagens 6 km reingjeterløp.

Reingjeterløp er en samisk skispesialitet, som består av langrenn og lassokasting.

– Jeg synes dette er veldig morsomt og en fin avveksling fra de vanlige skirennene, mener Reinås.

Familien på tur

Det unge skitalentet fra Skånland i Sør-Troms går for hjemmeklubben Fjell Skilag, som også har den største troppen under Samisk mesterskap.

Trener og skismører for laget er pappa Jan Erik Reinås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Berit Anne og Jan Erik Reinås

Berit Anne og Jan Erik Reinås er to av de mange som gjør det mulig å arrangere samiske skirenn rundtomkring i Sápmi.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Vi hører hjemme i samisk idrett. Derfor er vi her. Du vet at vi har vært med i så mange år og derfor klarer vi ikke å holde oss unna, sier pappa Reinås.

Han sier at det er veldig mye bra med samisk idrett.

– Samisk idrett oppfatter jeg som veldig inkluderende. Her er vi på hei alle sammen. Miljøet er jo fantastisk. Vi kjører langt og vi er ikke redde for å kjøre heller, understreker Jan Erik Reinås.

Også mamma Berit Anne Reinås spiller en viktig rolle på laget. Under SM er hun både trenerteamet samtidig som hun er deltager.

– Jeg synes at miljøet er viktig. Her skapes det sterke bånd over landegrensene. Vi er som en stor familie og det er veldig morsomt. Det er det spesielle med samisk idrett, sier mamma Reinås.

Etter målgang er det en sliten Jan Arthur Reinås som konkluderer med hvordan det har gått.

– Det var hardt. Veldig hardt. Ser at formen begynner å dale etter en lang sesong.

– Viktig for bygda

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) er selvsagt på plass for å følge årets SM, og hun mener det er viktig for bygda å få slike arrangementer.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er fint å få samlet folk fra hele Sápmi hit til den fine bygda vår. Slike arrangementer er en flott anledning for å få markert Karasjok som ei idrettsbygd, sier Balto.

Ordføreren skryter også av det arbeidet som arrangørene i Idrettslaget Nordlys har gjort i forbindelse med påskas SM.

– Jeg har selv vært ute og prøvd løypene og de er bare fantastiske. Det står i stil med det arbeidet idrettslaget gjør resten av vinteren med løypene, skryter ordfører Balto.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK