Hopp til innhold

Skandalebygg ennå ikke i bruk

42 millioner kroners bygget til Østsamisk museum i Neiden sto ferdig for tre år siden, men er ennå ikke åpnet.

Østsamisk Museum i Neiden

Østsamisk museum har utviklet til å bli et skikkelig skandaleprosjekt.

Foto: Østsamisk museum

– Det er jo en tragedie og en skandale at at de ennå ikke har klart å få åpnet Østsamisk museum, sier sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Larsen skal i dag møte Statsbygg for å diskutere status for skandaleprosjektet.

Offisiell åpning utsatt flere ganger

Selve bygget til Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger sto ferdig i november 2008, men det er fortsatt ikke full aktivitet der. Byggeprosjektet kostet 42 millioner kroner, men problemer med blant annet vannlekkasje fra taket, el-skap utsatt for støv og sprinkelanlegget har ført til at bygget ikke er blitt godkjent til full bruk. Hele 43 avvik er meldt til Kulturdepartementet .

Sametingsrådets medlem, Vibeke Larsen.

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Harrieth Aira / NRK

Grunnsteinen ble lagt 22. august 2007 og bygget til Østsamisk museum skulle etter de opprinnelige planene blitt offisielt åpnet allerede for snart tre år siden. Den offisielle åpningen har imidlertid blitt utsatt flere ganger blant annet fordi bygget ikke er godkjent i henhold til brannforskriftene.

Senest i januar i år lovte statsbygg at museet skal åpnes for fullt til våren .

– Bygget kan være ferdig med dette sprinkelanlegget i løpet av våren, fortrinnsvis i mai/juni, lovte sivilarkitekt Arne Blix i Statsbygg til NRK 17. januar 2011. Snart et år etter dette løftet er bygget ennå ikke klar til bruk.

I brannforskriftene kreves det blant annet et sprinkelanlegg, det vil si noen rør i taket hvor det skal sprutes ut vann hvis det begynner å brenne. Problemet ved Østsamisk museum i Neiden er at vanntrykket er altfor dårlig.

– Åpningsdatoen er det ikke opp til oss å sette. Det må museumsstiftelsen og museet sette, men jeg tror jeg kan garantere at bygget skal stå ferdig i mai/juni, lovte Blix i januar i år.

– Byggeentreprenøren gikk konkurs

Blix forklarer at uheldige omstendigheter har ført til problemer med ferdigstillelsen av bygget. Et av problemene er at byggeentreprenøren som skulle stå for selve byggingen gikk konkurs. Blix beklager imidlertid at det har vært så liten fremdrift i sluttfasen av prosjektet.

– Jeg synes at det er uheldig at det har tatt så lang tid. Det skal jeg være den første til å innrømme, sier Blix.

Sametingsråd Vibeke Larsen tror at noen av problemene kommer av at bygget har stått ubrukt så lenge. Nå håper hun virkelig at bygget skal kunne åpnes til neste år.

– En del av de skadene som er på bygget har nok kommet nettopp av at bygget ikke er tatt i bruk. Jeg har et optimistisk håp om at vi skal få bygget klart til åpning til neste år, sier en optimistisk Vibeke Larsen.

Honna Havas

Museumsbestyrer Honna Havas.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Museumsbestyrer Honna Havas mener at det hele er veldig trist, men hun nekter å bruke ordet skandale.

– Vi er veldig lei av det hele fordi situasjonen er veldig vanskelig for museet, sier Honna Havas.

Dette har sametingsråd Vibeke Larsen full forståelse for.

– Så mye plager som de har hatt opp gjennom årene, er det ikke vanskelig å forstå at hun er frustrert, sier Larsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK