Hopp til innhold

Siste innblåsing for det pitesamiske språket

Pitesamisk ordbok er på beddingen, men finansieringsvansker på svensk side skaper engstelse i miljøet for at ordboka likevel ikke blir utgitt. Men det norske Sametinget tar nå et tak i dette.

Det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn I Nordland

Duoddara Ráfe, det pitesamiske senteret i Beiarn i Nordland

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det som nå mangler er å få ordboken ferdigstilt. Vi har hatt en språkforsker som har vært engasjert over lengre tid. Han jobber med ordene, og det er den personens jobb som skal finansieres. Det går ikke an å gjøre det med bare ideelt arbeid, sier Nina Lango.

Hun er samisk koordinator i Arjeplog kommune på svensk side, og mener dette er siste innblåsing for å redde det pitesamiske språket.

Nina Lango har håp om at det pitesamiske språket skal reddes.

Nina Lango har håp om at det pitesamiske språket skal reddes.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund/Sveriges Radio.

I mange år har jobben med å revitalisere det pitesamiske språket gått fore. Miljøet er lite og sårbart, og nå prøver man å holde liv i det lille som er igjen av språket.

– Pitesamisk er sterkt truet. Det finnes omtrent 30 personer som taler det aktivt, og vi er i ellevte minutt. Vi behøver blant andre ei ordbok for å revitalisere språket. Om vi venter lengre og trekker det ut, så kommer språket til å dø ut.

Revitaliseringsprosjekt

Og nå ser Lango en mulighet for å få denne ordboken ferdigstilt med finansiering fra norsk side.

– I og med at det pitesamiske språket strekker seg over to land, er det en sak som burde engasjere på norsk side. Vi håper at det norske Sametinget skyter inn det som skal til for å gjøre denne boken ferdig, og på den måten få et revitaliseringsprosjekt i gang.

Noe som mangler

Sametingsråd Ann Mari Thomassen har vært i kontakt med det pitesamiske miljøet på norsk side, og med det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe. Sametingsråden stiller seg positiv til prosjektet.

Ann Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er svært positivt om det er slik at det kommer ei ordbok på pitesamisk. Det er jo noe som mangler. Vi er i samtaler, og planene er at det skal være mulig å finansiere prosjektet slik at det kommer ut ei ordbok i pitesamisk til neste år.

– Dette er jo et samisk språk som har blitt hørt, og det er jo ikke så mange som prater det, og derfor er det så viktig at slike initiativ blir prioritert, og arbeider for at dette språket høres og synes i framtida. Det er viktig slik Sametingsrådet ser det. Det er derfor vi vil prioritere det.

Første steget

Daglig leder ved det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn i Nordland, Stig Morten Kristensen er glad for positive signaler fra Sametinget.

Stig Morten Kristensen sier at det er et være eller ikke-være for det pitesamiske språket.

Stig Morten Kristensen sier at det er et være eller ikke-være for det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Trykking av ordboka blir finansiert på svensk side, men det som mangler er at ordboka nå blir ferdigstilt fra forfatterens side. Skal det pitesamiske språket bestå, er vi avhengig av et utstrakt samarbeid med svensk side. Og det har vi. Dette arbeidet er godt i gang.

– Dette er et være eller ikke- være for det pitesamiske språket. Men vi må også ta til etterretning at det er det første steget. Ordboka gir et håp, men vi må jobbe med videre forskning på det pitesamiske språket. Så dette er et nødvendig første skritt for å få dokumentasjon på plass for det pitesamiske språket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK