Hopp til innhold

Nytt utvalg for å sikre bruken av de samiske språkene

Kommunal- og moderniseringsdpartementet utnevnte fredag et utvalg som skal styrke de samiske språkene og sikre gode tjenester. Utvalget lover bedring.

Bård Magne Pedersen.

Konstituert fylkesmann i Troms, Bård Magne Pedersen skal lede språkutvalg utnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: Harald Albrigtsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utnevnte 9 representanter til å styrke de samiske språkene og sikre gode tjenester for den samiske befolkningen sist torsdag.

Styrke de samiske språkene og sikre gode tjenester

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier de med dette arbeidet vil styrke de samiske språkene og sikre gode tjenester for den samiske befolkningen. Den nye utvalgte utvalget skal gå gjennom gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for de samiske språkene i Norge.

Leder for utvalget, konstituert fylkesmann i Troms Bård Magne Pedersen sier at det blir en spesiell utfordring å iverksette tiltak for lule- og sørsamisk språkene, som han har skjønt er i større fare enn det nordsamiske språket.

God kompetanse innad i utvalget

Leder for utvalget, Bård Magne Pedersen er ikke samisktalene, men sier at han kjenner godt til samisk som forvaltningsspråk, da han er fra Nordreisa og også jobbet hos fylkesmannen i Troms siden 1993.

-Som vi ser har vi bredt og godt sammensatt utvalg med stor kompetanse gjennom de medlemmer som er valgt ut, så jeg har god grunn til å tro at vi har gode folk med oss i de diskusjoenene vi skal ha framover, sier Pedersen. Utvalget skal ferdigstille sin rapport 15. februar 2016.

Samelovens språkregler må tilpasses nåtiden

Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990 og regulerer samiske språkbrukeres rett til bruk av samisk i kontakt med det offentlige. Det har skjedd store endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990. Det er behov for helhetlig vurdering av regelverket om samiske språk, og ansvarsfordelingen mellom Sametinget og ulike deler av offentlig forvaltning.

Bård Magne Pedersen sier også at deres oppgave blir å jobbe fram et dokument som tar for seg nåtidens behov i det samiske samfunnet.

Ni representanter fra hele landet

Utvalget har følgende medlemmer: Leder, konstituert fylkesmann i Troms, Bård Magne Pedersen, Sorenskriver ved Indre Finnmark Tingrett, Finn Arne Selfors (nestleder), Varaordfører Ronny Berg fra Alta, Rådgiver Elin Fjellheim fra Engerdal, Ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort, Politimester i Øst-Finnmark Ellen Katrine O. Hætta, Overlege Frøydis Nystad Nilsen fra Karasjok, Professor fra Kautokeino Jon Todal og stipendiat Ingga Lill Sigga Mikkelsen fra Tysfjord.

Hør intervju med Bård Magne Pedersen:

Bård Magne Pedersen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK