Hopp til innhold

Rein kjærlighet på vidda

Flere hundre rein i hjerteformasjon og med konas initial i midten. Dette er reingjeterens Aslak Antes kjærlighetserklæring til sin kjære kone Rávdná.

Lagde en hjerteformasjon av flere hundre rein.

KJÆRLIGHET I LUFTA: Akkompagnert av kjærlighetssangen «Mun dárbbašan du» av Annbjørg Hætta formet Aslak Ante et hjerte med konas initial i midten av rein.

I morgentimene i dag fikk tv-seerne se hvor romantiske reingjetere kan være.

Aslak Ante kastet ut kraftfor til flokken, slik vi har sett mange ganger i løpet av minutt for minutt-sendingen. Men i dag var det noe spesielt i fore. På dronebildene kunne man se at en hjerteformasjon av flere hundre rein tok form og til slutt en stor R i midten.

Kona Rávdná Biret Márjá Eira Sara kvitterte med et slengkyss inni TV-kameraet.

Etter seansen var hun litt satt ut av det hele.

– Vi ble faktisk utfordret i går. Vi ble spurt om å lage et mønster med kraftforet, og jeg sa at da måtte han lage en R for Rávdná. Og det ble det, bare mye finere!

Dette er den første våren hennes rein er med mannens siida. For mange i reindriften er dette en helt spesiell hendelse. Det er vanlig at når man gifter seg, så tar kona med sine rein til mannens siida.

Several hundred reindeer in Norway toghether created a heart formation.

Rávdná Biret Márjá sin joik, som svigermoren Ánttá Risten (Kirsten Ravna Sara) joiket, ble og spilt under TV-sendingen da dette skjedde.

– Det var bare veldig gøy, sier Rávdná strålende.

Som kona til en travel reingjeter er hun mye alene med barnet hjemme i Kautokeino.

– Jeg er oppvokst i reindriften, og jeg er innforstått med at slik er det og er vant til det. Av og til kan det være litt tungt å være så mye alene, men stort sett går det bra. Når Aslak Ante endelig kommer hjem fra fjellet, er det jo bare stas, smiler Rávdná Biret Márjá.

SE FLERE MAGISKE ØYEBLIKK MINUTT FOR MINUTT HER

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK