Hopp til innhold

Samisk satiriker: – Jeg er Charlie

Den samiske satirikeren Runar Balto er ikke skremt av terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris, som kostet 12 mennesker livet.

Runar Balto

Runar Balto har i dag vært i NRK Sápmi for å snakke om terroren som i går rammet redaksjonen i den franske avisen Charlie Hebdo i Paris.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Til ære for de tolv drepte har jeg laget en helt svart stripe, som i morgen vil bli publisert i de avisene som har «Sápmi tegneserie». Den eneste teksten som står er «Mun lean Charlie» (Jeg er Charlie), forklarerer den samiske satirikeren Runar Balto.

Balto er kjent i det samiske samfunnet for sin humoristiske og satiriske tegneserie med figurer som blant annet tjukkasen Hilmar, hans kone Biret Inga, deres sønn Ronnie Salamonsen, sametingspresidenten og flere andre.

– Da jeg hørte om det forferdelige som skjedde i Paris følte jeg en tomhet og sjokk. Jeg fikk ikke vite om terrorangrepet før i dag, etter at en kamerat sendte en sms om dette. Først ville jeg ikke tro at det var sant. Det hørtes så utrolig ut at noen virkelig ville drepe satirikere bare fordi de er uenige i budskapet i satiren, sier Balto.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Je suis Charlie

En fransk journalist rekker opp et pressekort under en markering utenfor redaksjonslokalene til den franske avisen Charlie Hebdo i dag. Kollegene viser plakater der det står «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie).

Foto: Francois Mori / Ap

– Et angrep på ytringsfriheten

Runar Balto sier at angrepet på den franske avisen ikke bare er et angrep på en enkeltredaksjon, men et angrep på hele tankegrunnlaget til den siviliserte verden.

– Jeg føler at dette er et angrep på meg også. Terroristene har ikke gått til angrep mot enkeltmennesker, men mot ytringsfriheten vår, påpeker Balto.

Du har holdt på med satire i det samiske samfunnet i mer enn tjue år. Har du noen gang opplevd trusler?

Runar Balto

Runar Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er heldigvis svært sjeldent med trusler. Slikt hører ikke til vårt daglige liv. De fleste føler seg beæret hvis de havner i en av stripene i «Sápmi tegneserie». Det er stort for mange at jeg har orket å tegne dem, opplyser Balto.

Men trusler forekommer også i det samiske samfunnet, men de er aldri i nærheten av så grove som det som skjedde i Paris i går.

– For ikke så lenge siden opplevde jeg at en mann bosatt i en av nabobygdene våre hadde begynt å ringe rundt til folk for å finne ut hvem denne Ronardo, som står bak «Sápmi tegneserie» er. Noen av mine venner ble også kontaktet og de lurte på hvorfor han ville vite det. Da forklarte han at han hadde planer om å banke opp denne karen, forteller Balto.

Men det er ingen som har gått til fysisk angrep på deg?

Nei. Det er det heldigvis ingen som har gjort. Rundt 99 prosent av feedbacken jeg får er positiv, anslår Balto.

– Greit å være kritisk til kristendommen

Balto er selv personlig kristen, og han sier at det selvsagt er helt legalt for ikke-kristne å komme med kritiske refleksjoner til den kristne tro.

– Så klart. Ytringsfriheten gjelder for alle og jeg vil ikke kreve at andre må mene eller tro det samme som meg. Det står de helt fritt til å bestemme selv, sier Balto.

Har du noen som helst forståelse for de som har gjennomført terrorangrepet i Frankrike?

– Jeg har absolutt ingen forståelse for dem som går hen og dreper andre. Det er helt uholdbart å gå til angrep på de du er uenig med, understreker Runar Balto.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.