Hopp til innhold

Samisk filmdirektør: – Verden er klar for de gode samiske historiene

Direktøren i Internasjonalt samisk filminstitutt ser inn i «glasskula» for samisk film. Hun ser mange gode år fremover.

Internasjonalt samisk filminstitutt

Dette er noen av de filmprosjektene Internasjonalt samisk filminstitutt har vært med på å støtte.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Suksesskriteriet for samisk film er todelt. Verden vil fortsatt ha det eksotiske og romantiske bildet av samene med rein, vidder og villmark. Det kan vi ikke komme bort fra. Samtidig har vi en ny generasjon unge samiske filmskapere, som helst vil fortelle noe helt annet enn det forventede. Det gir nye autentiske historier og en mulighet på det internasjonale markedet, sier filmdirektør Ánne Lájlá Utsi.

Maj Doris Rimpi og Amanda Kernell

Maj Doris Rimpi og Amanda Kernell.

Foto: Sam Hedman, ISF pressebilde

Samiske kortfilmer har i løpet av kort tid gjort stor suksess både i Norden og i utlandet.

Amanda Kernells film «Stoerre vaerie» vant i helgen publikumsprisen for beste svenske kortfilm på Göteborgs filmfestival. Filmen er også den første samiske produksjonen som noensinne om konkurrerer om en pris i Sundance Film Festival.

Den samiske-/Blackfoot-kvinnen Elle-Máijá Tailfeathers (29) har gjort seg bemerket med kortfilmen «A Red Girl’s Reasoning». Filmen har vunnet flere priser og nå planlegges det å lage en helaften spillefilm av dette.

Elle-Máijá Tailfeathers

Elle-Máijá Tailfeathers.

Foto: Bjarne Store Jakobsen

Hun er også tatt ut til Toronto International Film Festival med kortfilmen «Bihttoš (Rebel)». Tailfeathers beskrives av den nasjonale TV-kanalen CBC som en av de fem mest innflytelsesrike urfolkene i landet under 30 år.

Under Tromsø internasjonale filmfestival 2015 hadde hele sju samiske kortfilmer premiere. Disse filmene gjorde seg sterkt bemerket i festivalen, og tre av filmene var blant de fire nominerte til debutantprisen «Skårungen». Det var Marja Bål Nango som vant prisen med filmen «Hilbes biigá».

– ISF har noe av æren

Ánne Lájlá Utsi mener at Internasjonalt samisk filminstitutt (ISF) har en del av æren for samisk film nå legges merke til også utenfor det samiske samfunnet.

Samisk filmdirektør Anne Lajla Utsi

Filmdirektør Ánne Lájlá Utsi.

Foto: Liv Inger Somby

– Det at et internasjonalt publikum blir begeistret av samiske filmer betyr mye for samisk films fremtid. Alle de filmene og filmskaperne som her er nevnt, har vi i Internasjonalt samisk filminstitutt vært med på å støtte. Derfor har vi noen av æren for fremgangen, men den største æren har selvsagt filmskaperne selv, sier Utsi.

Fra ISF har Amanda Kernell fått både støtte til arbeidet med manus og produksjonsstøtte.

Elle-Máijá Tailfeathers har også fått produksjonsstøtte for sitt filmarbeid.

I tillegg ble de sju filmene i «7 Sámi stories» støttet av Internasjonalt samisk filminstitutt. Alle filmene ble produsert i Kautokeino sommeren/høsten 2014.

– Det er viktig at det finnes en institusjon som støtter samiske filmtalenter. Dette er med på å gi hardtarbeidende samiske filmarbeidere både inspirasjon og midler til å realisere sine prosjekter. Nå begynner vi så smått å se resultatene av dette arbeidet, sier Utsi.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK