Hopp til innhold

Sametingsrepresentant vil samle all lulesamisk fjernundervisning

Han tror flere elever vil ønske opplæring i samisk og at retten til opplæring i og på samisk vil sikres på en bedre måte enn hva tilfellet er i dag.

Lars Filip Paulsen

Sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen, Høyre.

Foto: Harrieth Aira / NRK


– Jeg registrerer at det nesten hver høst er utfordringer med å få fjernundervisningen på plass. Og det er en viktig sak som forelder Amund Eriksen har tatt opp, sier sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen, Høyre.

– Merkverdig ordning

Amund Eriksen fra Mo i Rana har påpekt mangler ved fjernundervisningen for sine barn etter at tilbudet ble flyttet fra Árran – lulesamisk senter.

Han har opplevd at tilbudet noen ganger har uteblitt og en periode hyrte han selv inn privat lærer som kunne undervise hans barn da det ikke var lærer å oppdrive.

I dag er det Árran – lulesamisk senter har ansvaret for fjernundervisning i lulesamisk på videregående skoles nivå, mens Bodø kommune v/Bodø naturskole har ansvaret hva gjelder grunnskolen. Undervisningen i regi av Bodø kommune kom i gang først i forrige uke på grunn av vansker med å fremskaffe lærer.

Eriksen mener derfor at fjernundervisningen for grunnskole må tilbakeføres til Árran - lulesamisk senter der undervisningen var de første årene da hans barn begynte med fjernundervisning.

– Det var feil å flytte undervisningen bort fra Árran. Jeg tror det er forskjell på fjernundervisning og vanlig klasseromsundervisning. Det må være et fagmiljø til stede og en kultur i bunn rettet opp mot fjernundervisning, og det koster antakelig litt mer, sa Eriksen til NRK tidligere denne måneden.

Eriksen får nå full støtte fra sametingspolitiker Lars Filip Paulsen som synes ordningen slik den i dag er organisert er merkverdig.

– Jeg synes det er underlig at Árran skal tilby fjernundervisning kun overfor elever i videregående skole, og Bodø naturskole skal tilby fjernundervisning for elever i grunnskolen. Det er merkverdig, sier Lars Filip Paulsen.

– Legg all undervisning til én institusjon

Paulsen mener tiden nå er moden for å etablere ett senter hvor all fjernundervisning i lulesamisk foregår.

– Vi må allerede nå løfte tanken og etablerer ett senter som tilbyr fjernundervisning i lulesamisk. Slik blir fag- og kompetansemiljøet større, og utfordringer ved sykdom og lignende kan møtes ved at fagmiljøet er større og systemet ikke blir så sårbart. Slik kan også retten til opplæring i og på samisk sikres på en bedre måte, og flere elver vil ønske opplæring i samisk, sier Paulsen.

– Skape et stabilt og robust miljø

Árran-direktøren er åpen for en løsning der all fjernundervisning legges til Árran – lulesamisk senter.

Men han vil ha Tysfjord kommune med på laget.

Árran og Lars Andreassen

Árran-direktør Lars Andreassen.

Foto: sander Andersen/NRK / NRK

– Det vi trenger er et stabilt miljø som er forutsigbart, og som leverer kvalitet i undervisningen. Men ikke minst at undervisningen er stabil, slik at vi ikke skal trenge å lete etter lærere hver høst. Vi ser for oss en løsning der Tysfjord-miljøet får tilbakeført retten til grunnskoleundervisning. Det betyr ikke at Árran – lulesamisk senter skal drive dette alene, men at Árran skal kunne drive undervisningen i et nært samarbeid med Tysfjord kommune og Drag skole, sier Árran-direktør Lars Andreassen.

Andreassen tror at ressursene må samles.

– Lulesamisk er et såpass lite språkmiljø. Skal vi få bygd et ordentlig og robust fjernundervisningsmiljø så må vi samle kreftene. Og jeg tror også at de som ønsker å jobbe med dette ønsker at det skal være et stabilt og forutsigbart språkmiljø. Dette kan bidra til at antall elever øker, og da må vi også tenke på elevene som har rettigheter som de kanskje ikke får i dag. Samisk fjernundervisning som helhet vil tjene på at vi skaper et slikt robust språkmiljø, sier Lars Andreassen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK