Hopp til innhold

– Hva med samisk dubbing av tv-programmer?

Flere sametingspolitikere har slengt seg på debatten om den samiske mediehverdagen. – Samisk må være mer synlig på NRK.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen kommer med samisk mediemelding i begynnelsen av neste år.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Det er NRK som har muskler til å levere mer samisk stoff til befolkningen. De bør synliggjøre det samiske mer, sa sametingsråd Henrik Olsen til NRK tidligere i dag.

Han var tilstede på gårsdagens konferanse i Tromsø i regi av NRK Sápmi, hvor temaet var samisk språk og kultur i dagens mediehverdag.

Der stilte blant annet direktør Mona Solbakk opp, sammen med Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, Ágy, den tidligere ordføreren Jens Johan Hjort og Lars Magne Andreassen ved Árran lulesamisk senter.

– Det var mange gode innlegg. Jeg noterte meg blant annet at vi bør løfte samisk musikk og enkeltpersoner for å heve statusen til det samiske.

Mona Solbakk

NRK Sápmis direktør Mona Solbakk.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Samisk dubbing

Olsen er nå igang med en samisk mediemelding, som forventes presentert for plenum i begynnelsen av neste år. Der skal Olsen si noe om Sametingets forventninger til NRK, mangfoldet i medietilbudet, samt hvordan alle kan bidra til et bedre samisk medieinnhold. Allerede nå har han gjort seg noen tanker om hva som må til.

– Hva med å dubbe barneprogrammer til samisk også? Det blir jo gjort på norsk.

Mariann Wollmann Magga (Ap) er enig i at det bør satses mer på barn.

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka i NSR.

Foto: Pressefoto

– Arbeiderpartiet er spesielt opptatt av at samiske barn og unge, gjennom TV og sosiale medier, får et naturlig forhold til å bruke samisk språk i lek sammenheng og i hverdagslige gjøremål, sier hun i en pressemelding i dag.

– Hvordan kan Sametinget være med på å løfte den samiske medieverden?

– Vi må stille forventninger og være premissleverandør for samiske medier. Vi må også uttrykke behovet for å styrke mediatilbudet på de minste samiske språkene, sier Henrik Olsen.

NRK Sápmis direktør Mona Solbakk, sier at NRK er nødt til å være i dialog med sitt publikum for å finne ut av hvordan man kan styrke samisk språk og kultur.

– Hvis ikke vi klarer å være viktige og relevant, gjør vi ikke opgaven vår rett.

Mediekonferanse Tromsø

Gårsdagens mediekonferanse på kulturhuset i Tromsø.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Alle bruker Netflix

Partikollega Piera Heaika Muotka ønsker mer samisk innhold i form av filmer og tv-serier.

– For at man skal bruke samisk media flittig må det finnes et større tilbud av samisk medieinnhold for den samiske befolkningen. Både Sametinget, regjeringen og NRK har et ansvar.

Han holder med Henrik Olsen i at dubbing kan være rette veien å gå.

Dubbing av internasjonale filmer og tv-serier vil langt på vei kunne bane vei for et større forbruk av samiske medietilbud blant den samiske befolkningen, avslutter Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK