Hopp til innhold

Sametinget vil ha lukkede oppdrettsanlegg

Sametinget og elveforvaltere i Målselv-vassdraget ønsker lukkede oppdrettsanlegg. Lakseoppdrettere ønsker selv å bestemme hvilke anlegg de velger.

Debatt om lakseoppdrett

Bjervik og omegn sameforening (NSR) arrangerte debatt om lakseoppdrett.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er litt bekymringsfullt at hver fjerde laks i Målselv-vassdraget er oppdrettslaks, sier leder Odd Helge Utby i Samarbeidsutvalget for Målselv-vassdraget.

Odd Helge Utby

Leder Odd Helge Utby i Samarbeidsutvalget for Målselv-vassdraget.

Foto: Mathis Eira / NRK

Hver fjerde laks er oppdrettslaks

-Vi registrerer større andel oppdrettslaks i forbindelse med kontrollfiske som gjennomføres om høsten, der vi har vært opp i 25-30 prosent de siste årene, sier Utby

Administrerende direktør i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) Geir Ove Ystmark sier at rømmingen av oppdrettslaks er sterkt redusert etter at oppdrettsnæringen fikk nye tekniske standarder i 2009.

- Nå foreslår regjeringen å gjøre Havbruksnæringens miljøfond obligatorisk og da vil man få en god løsning for utfiskingstiltak i vassdrag hvor det er mye oppdrettslaks, sier Geir Ove Ystmark i FHL.

Vil ha lukkede oppdrettsanlegg

Men Utby ønsker lukkede oppdrettsanlegg. Det er gjort forsøk i mindre skala med lukkede lakseoppdrettsanlegg i Namsosområdet med et godt resultat, sier Utby.

Sametinget registrerer at det i visse områder er et økende etableringspress fra oppdrettsnæringen, sier Ann-Mari Thomassen medlem i sametingsrådet.

Ann-Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen medlem i Sametingsrådet.

Foto: Mathis Eira / NRK

- Trusler mot villaksen som følge av lakselus, sykdommer, rømt oppdrettslaks og forurensning i nærheten av oppdrettsanlegg er noen av problemstillingene Sametinget har pekt på. Ut fra dette ønsker ikke Sametinget at det gis nye oppdrettstillatelser i nærheten av lakseførende vassdrag, sier Thomassen.

Sametinget er her på linje med flere faginstanser og forskningsmiljøer som har frarådet kapasitetsøkning gjennom å påpeke at andelen av rømt oppdrettslaks i elvene er for høyt og at den genetiske påvirkningen på ville laksebestander i flere elver er uakseptabelt, sier Thomassen.

Hun og Sametinget ønsker lukkede oppdrettsanlegg.

Ønsker ikke politisk innblanding

Administrerende direktør i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) Geir Ove Ystmark liker ikke at Thomassen og Sametinget ønsker lukkede oppdrettsanlegg.

-Politikere bør ikke blande seg inn i hvilken teknologi som skal brukes av oppdrettsnæringen, sier Ystmark

Geir Ove Ystmark (FHL)

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i FHL

Foto: Mathis Eira / NRK

Det kan hende at lukkede anlegg er en av mange løsninger, men det er nylig etablert en laserskyter som skyter lus i merdene, det er etablert såkalt luseskjørt så man får mindre påslag av lakselus, sier Ystmark.

FHL direktøren mener også at oppdrettsnæringen bruker lite medisiner og kjemikaler i forhold til jordbruket.

Ut fra dagens problemer med rømming og lus i oppdrettsnæringen, er det urovekkende at man nå vil øke produksjonen i oppdrett av laks og ørret. Vi ønsker ikke å øke produksjonen når rømmings- og lusproblemer ikke er løst, sier Ann-Mari Thomassen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK