Hopp til innhold

Sametinget støtter reineierne på Fosen: – Det har enormt stor betydning

– Elsa Laula hadde helt rett da hun sa at uten landet, så dør vi bort, sier sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell. Derfor kjemper sørsamene mot vindkraftutbyggingen på Fosen. Sametinget mener at utbyggerne må komme til reindriftsutøverne og få deres samtykke før utbygging skjer.

Nora Marie Bransfjell, Ellinor Marita Jåma og Ida Marie Bransfjell

Nora Marie Bransfjell, Ellinor Marita Jåma og Ida Marie Bransfjell foran portrett av den sørsamiske pioneren Elsa Laula Renberg.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

23. februar 2016 ble det kjent at Europas største landbaserte vindkraftanlegg skal bygges i Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord i Trøndelag. Reineierne mener at en tredjedel av reinbeitet på Sør-Fosen vil forsvinne , noe som vil bety kroken på døra for mange mennesker og radere bort sørsamisk reindrift i området for all framtid.

Bredt flertall

Sametingsrepresentant Ellinor Marita Jåma i Åarjel-saemiej Gïelh fremmet Fosen-saken for plenum , og i dag fattet et bredt flertall i Sametinget et vedtak om at utbygging under en hver omstendighet ikke kan skje uten at selskapene har fått et på forhånd fritt informert samtykke fra berørt reinbeitedistrikt på Fosen. Det var bare Frps to representanter som stemte mot vedtaket.

Sametinget viser i vedtaket til at Statkraft, Trønder Energi og Nordic Wind Power DA i februar 2016 har fattet investeringsbeslutning om utbygging av vindkraftanleggene på Fosen, men konstaterer at konsesjonene til vindkraftverkene og investeringsbeslutningen er fattet uten at det foreligger et på forhånd fritt informert samtykke verken fra Sametinget eller reinbeitedistriktet.

Sametinget uttrykker en klar forventning om at selskapene og investorene som står bak planene om vindkraftutbygging på Fosen utviser et stort ansvar for å følge menneskerettighetene for urfolk. Det forutsetter at en utbygging under en hver omstendighet ikke kan skje uten at selskapene har fått et på forhånd fritt informert samtykke fra berørt reinbeitedistrikt på Fosen.

– Vedtaket betyr alt

Sammen med medrepresentantene fra sørsameområdet Ellinor Marita Jåma og Ida Marie Bransfjell så gleder Nora Marie Bransfjell seg over vedtaket fra Sametinget.

– Vedtaket betyr mye. Det betyr alt, sier Bransfjell.

Også Ellinor Marita Jåma er fornøyd.

– Det er jeg selvfølgelig kjempeglad for, det har enorm stor betydning at Sametinget også tar avstand fra rasering av sørsamisk reindrift og kultur, og ikke minst den naturperlen som Fosen er. At reineierne på Fosen har Sametinget i ryggen har enormt mye å si.

Nora Marie Bransfjell sier at Fosen-saken føyer seg inn i flere inngrep i det sørsamiske området for tiden, og hun nevner saker som vindmøllepark i Kalvvatnan, sameskolen i Hattfjelldal som skal nedlegges, og at Saemien Sijte får ikke bevilgninger til nytt bygg. Likevel tror hun ikke at sørsamene kommer til å tape kampen om Fosen.

– Fornuften må seire tilslutt.

Utbygging uten samtykke gir grunnlag for klage til FN

Sametinget finner det overveiende sannsynlig at vindkraftutbyggingen på Fosen vil medføre at reindriftsutøvere og reinbeitedistriktet på Fosen blir fratatt eller begrenset i sin mulighet til å utøve sin kultur og næring. Sametinget mener at dette er i strid med Grunnloven, menneskerettsloven, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Sametinget framhever at en utbygging uten et på forhånd fritt informert samtykke fra reinbeitedistriktet gir grunnlag for klage til FNs menneskerettighetskomité og prøving overfor domstolene.

NRL, NSR og Naturvernforbundet vil samarbeide

Ellinor Marita Jåma er både leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund og sametingsrepresentant for Åarjel-saemiej Gïelh. Hun sier at NRL vil jobbe sammen med NSR og Naturvernforbundet om saken framover.

– På hvilken måte vi skal jobbe sammen på kommer vi tilbake til, men vi har allerede hatt et felles møte hvor vi er enige om å stake ut kursen videre for å stoppe vindparken, sier Jåma.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK