Hopp til innhold

Sametinget samles om fiskerettigheter

Optimisme om at Sametinget kommer med en felles uttalelse til Stortinget om historiske fiskerettigheter for sjøsamene.

Sametingets plenum og Aili Keskitalo

Sametingets plenumsmøte. Innfelt: NSR-parlamentariske leder Aili Keskitalo.

Foto: Fotomontasje: / NRK

– Jeg er optimistisk på at Sametinget kan komme med en felles uttalelse under Sametingets plenumsmøte, sier NSR-parlamentariske leder Aili Keskitalo.

Onsdag og torsdag holder Sametinget plenumsmøte.

De største partiene skal prøve å komme med en felles uttalelse til Stortinget, som kan lovfeste historiske fiskerettigheter for sjøsamene i Nord.

De historiske fiskerettighetene for sjøsamene er derimot ikke tatt med i regjeringens lovendringsforslag.

Lovendringsforslag

For en måned siden foreslo regjeringen å endre deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven.

Forslagene vil lovfeste retten til å fiske, på visse vilkår, for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland, som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid.

Førsteamanuens Steinar Pedersen ved Samisk Høgskole mener forslaget fra regjeringen mangler flere viktige punkter fra rettsdokumenter, som bidrar til å sikre folkerettslige rettigheter for sjøsamene.

Hard debatt i plenumsmøte

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under Sametings plenumsmøte onsdag, fikk fiskerettighetssaken temperaturen til å stige blant politikerne.

Følg sametingets plenumsmøte direkte

– Å påstå at sametingsrådet og Sametinget ikke har gjort noe for sjøsamene kan ikke være sant, og er ikke sant, tordnet sametingspresident Egil Olli fra talerstolen.

– Det er merkelig at det brukes så lang tid å diskutere denne saken midt i en annen sak, når sametingsrådet mener at det ikke er nødvendig å diskutere mer om denne saken, svarte parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo under hennes innlegg.

Norske Samers Riksforbund er det største partiet i opposjonen, og partiet foreslo i å behandle fiskerettighetssaken i plenum.

Mens det største partiet i posisjon, Arbeiderpartiet, har hele tiden vært imot å behandle saken i plenum, fordi de mener saken ble ferdigbehandlet i fjor.

Posisjon med kompromissforslag

Like før onsdagens plenumsmøte ble avsluttet kom Arbeiderpartiet med et kompromissforslag.

Det gikk ut på å opprettholde fjorårets vedtak i fiskrettighetssaken, med et tilleggsvedtak.

Tilleggsvedtaket skal opplyse de mangelfulle sidene av regjeringens forslag.

Det mest sentrale er å få lovfestet de historiske fiskerettighetene for sjøsamene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK