Samekommuner i motvind

De mest sentrale samekommunene kommer langt ned på Kommunebarometeret. Karasjok ligger nesten på bunn.

Full vinter i Karasjok 17. mai

17. maifeiring i Karasjok i 2008. Kommunebarometeret gir imidlertid ikke grunn til feiring.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er ingen lystig lesing, sier ordfører Anne Torill Balto (Sp) i Karasjok til NRK.

Vertskommunen til Sametinget er rangert som 423 av 430 kommuner.

Lom kommune i Oppland topper. Ballangen i Nordland ligger nederst.

Snåsa best

Av kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet ligger Snåsa i Nord-Trøndelag best av.

De fleste samekommunene ligger langt ned på lista.

Det er avisen Kommunal Rapport som har utarbeidet barometeret som baserer seg på 108 nøkkeltall hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2011, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttets kommunedatabase og Kommuneproposisjonen 2012.

Skalaen innen hvert nøkkeltall går fra 1 (dårligst) til 6 (best). De forskjellige sektorene er vektet ulikt, slik at grunnskole og pleie og omsorg teller klart mest.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Kommunebarometer - samekommunene

Plassering

Kommune

235

Snåsa

236

Røyrvik

357

Tysfjord

391

Lavangen

411

Kautokeino

413

Tana

417

Kåfjord

418

Nesseby

420

Porsanger

423

Karasjok

Kilde: Kommunal Rapport

Svakest på skole

Her er noen smakebiter fra Kommunebarometeret:

Karasjok, Porsanger og Tana får alle 1,0 innen grunnskole. Nesseby får 1,0 innen helse. Porsanger får 1,0 innen kultur. Karasjok får 1,0 innen sosialtjenester.

Nesseby scorer bra på pleie- og omsorg: 4.3, og oppnår 6,0 på barnehage. Kautokeino får 6,0 for helsetjenesten. Mens Tana oppnår toppscore på sosialtjenester: 6,0.

– Ikke overrasket

Karasjok-ordføreren er ikke overrasket.

– Barometeret styrker en annen analyse som Bedriftskompetanse har laget i Karasjok kommune. Den viser at vi må mer ut av hver krone. Derfor må vi gjøre store grep og endringer, men dette tar tid og kan være smertefullt, sier Anne Torill Balto til NRK.

Karasjok kommune har store utfordringer med både drifta og ikke minst økonomien. Det samlede merforbruket i 2010 var på 22 millioner kroner. Tallene for 2011 er ennå ikke klare, men det ligger an til et en stort underskudd.

– Det er utfordrende. Vi skal yte innbyggerne de tjenestene dem har krav på, men det er ingen enkel oppgave, sier ordføreren.

Vil gjøre grep

Balto mener Karasjok kommune har mange gode tilbud selv om barometeret viser at kommunen nesten ligger på siste plass.

– Vi har hatt dårlig uttelling tidligere også. Dette viser at vi må gjøre noen grep for å bedre rangeringen, sier hun.

Nøkkeltallene er hentet fra sektorene kommunene arbeider med. Grunnskole, pleie- og omsorg, barnevern, barnehage, helse, kultur, saksbehandling, sosialtjeneste, økonomi, vann, avløp og renovasjon, nærmiljø og klima, enhetskostnader og brukeperspektiv dekkes i barometeret.

Oanehaččat

  • Stuorra ruvkešiehtadus Guovdageidnu

    Ruvkefitnodat Nussir ii leat goassege ovdal dahkan iežaset doaibmanáiggis ná stuorra šiehtadusa ruhtasummá dáfus go dál lea dahkan Guovdageainnu fitnodagain Arctic Drillingain, vaikko vel eai leatge gullan Birasdirektoráhtas ahte ožžot go lobi luoitit lundui ruvkebázahusaid, nu muitala Nussira beaivválaš direktevra Øystein Rushfeldt.

  • Rievssatlohku

    Finnmárkkus lea rievssatlohku sturron, dađibahábut lea lulli-Norggas fas nuppe láhkai, čájehit lohkamat. Dát stuorra erohusat sáhttet dagahit ahte olusat vulget dál Finnmárkui rievssatbivdui. Dát ges baldá smávvafuođđobivdo ovddasvástideaddji Deanu Bivdo jo guolástansearvvis Ståle Henriksena. Searvi dáhtošii dál rádjet ahte galle beatnaga besset geavahit bivddus, ja seammás ballet ahte bivdit eai doahttal bivdoeriid.